Arbeidsministeren har innkalt partene i arbeidsliv til et nytt møte 28. januar. Siden bruddet i IA-forhandlingene 4. desember har det vært mange medieutspill. Under gir vi deg våre standpunkt og svar på påstander som har kommet i den løpende debatten.

Les også tidligere Q&A: Kan partene gjenoppta IA-forhandlingene?

Hva er Akademikernes mål?

Akademikernes mål er å sikre dagens sykelønnsordning for alle arbeidstakere og bli enige om en IA-avtale som forplikter både partene og myndighetene til et tett samarbeid om å redusere det høye sykefraværet. 

En IA-avtale vil gi oss tid og mulighet til å jobbe i et forpliktende samarbeid med arbeidsgiverne og staten over flere år for å få sykefraværet ned, uten at sykelønnsordningen blir gjenstand for debatt slik den er nå. Vi tror at nye tiltak og godt samarbeid kan få sykefraværet ned. Det beste vernet mot kutt på lang sikt er et lavt sykefravær.

Hvorfor stiller Akademikerne seg bak et kompromissforslag om en treårig IA-avtale? 

Vi ønsker primært en 4‑årig avtale. Men vi mener det er viktigere å få til en avtale som verner sykelønnsordningen enn å ikke ha en avtale. Derfor kan vi også stille oss bak en 3‑årig avtale. Ultimatum er ikke måten å få til enighet og samarbeid. 

Realiteten er at dersom vi ikke får til en avtale, slik det dessverre ser ut til nå, er de lovregulerte betingelsene for folk som blir syke i spill allerede nå — ikke om tre år. 

Får vi til en avtale, får vi også muligheten til å reforhandle og forlenge vernet ved avtalens utløp. Den muligheten får vi ikke igjen uten en ny avtale.

Er Akademikerne villige til å endre noe i dagens sykelønnsordning?

Vi kjemper for å beholde dagens sykelønnsordning for arbeidstakerne. Derfor er det viktig at vi får en IA-avtale med vern av sykelønnen. 

Men vi mener det er rom for å forandre på hvilket sykefravær arbeidsgiverne betaler for å få ned sykefraværet. I dag betaler arbeidsgiverne de første 16 dagene, deretter tar staten over. Vi mener arbeidsgiverne bør betale mindre av korttidsfraværet og mer av langtidsfraværet. En slik forskyving vil gi arbeidsgiverne insentiver for å forebygge og tilrettelegge bedre for at arbeidstakere kan komme tilbake fra sykemelding fortere. Det er solid kunnskap som tilsier at dette vil virke og det er bred oppslutning om et slikt tiltak. Men partene i arbeidslivet må være tett på utformingen av en slik endring. Dette er viktig for å sikre at tiltaket ikke har uheldige effekter som belaster virksomhetene. En IA-avtale ville ivareta dette. 

Mange mener at kutt i sykelønn ikke vil ramme de som kan ha hjemmekontor like hardt? Stemmer det?

Hjemmekontor er først og fremst relevant ved korttidsfravær. Det er imidlertid langtidsfraværet som er det store problemet i Norge, og her det er aktuelt å sette inn tiltak. Mulighet for hjemmekontor er ikke særlig relevant ved langtidsfravær, og eventuelle kutt i sykelønnen vil ramme arbeidstakere i alle typer jobber. Alle kan bli langvarig psykisk syke, få kreft og andre alvorlige sykdommer. 

Er alle medlemmene til Akademikerne sikret 100 prosent sykelønn i tariffavtaler? 

Alle medlemmene i offentlig sektor har tariffestet 100 prosent sykelønn, men 20 – 30 prosent av våre medlemmer i privat sektor har ikke full lønn under sykdom. En «svensk løsning» som NHO viser til, kan redusere sykepengene til alle arbeidstakere. Det vil også medføre et sterkt press i de tariffområder som har tariffestet 100 prosent lønn under sykdom. Jobb nummer én er å hindre dette.

Hvorfor foreslår næringslivsledere og andre karensdag som tiltak?

Forskning viser at karensdager har ingen effekt. Det gjør at færre tar én egenmeldingsdag, men når de først er borte, er de borte lenger. Dessuten er karensdager ment som et tiltak mot korttidsfravær, mens det er langtidsfraværet som er for høyt og som bekymrer både myndighetene og partene i arbeidslivet. Det er svært få i Norge som ønsker karensdager og som mener det er et godt virkemiddel. 

Har Akademikerne latt seg forlede av arbeidsgiverne og gitt etter på fredning av sykelønnsordningen, slik LO påstår?

Her snur LO virkeligheten på hodet. Vi er villige til å kompromisse nettopp for å få en avtale og å sikre sykelønnsordningen. Tre år fredning av ordningen må da være veldig mye bedre enn ingen avtale og ingen fredning. LO fjerner vernet av sykelønnsordningen ved å stille ultimatum og si nei til å diskutere varighet av avtalen. 

Hva skjer nå?

Sammen med YS og Unio har Akademikerne bedt arbeidsminister Tonje Brenna fortsette forhandlingene om en ny IA-avtale fordi vi mener at det er muligheter til å komme til enighet. Statsråden har innkalt partene i arbeidslivet til et møte 28. januar. Vi har forventninger om at det møtet vil føre til at IA-forhandlingene gjenopptas.