Den 3. desember ble SV og Regjeringen enige om statsbudsjettet for 2024. 

Mer til studentene 

I budsjettet er studiestøtten økt med 10%. Det betyr at den årlige utbetalingen stiger med nesten 14 000 og at den månedlige utbetalingen øker med litt mer enn 1200 kroner fra august neste år. Akademikerne er svært fornøyde med denne økningen til studentene. Studiestøtten for 2024 er nå nesten 152 000 kr. 

- Dette er et stort steg i riktig retning for å sikre studentenes økonomi. Fortsatt bør studiestøtten heves og festes til folketrygdens grunnbeløp, slik at den justeres automatisk i likhet med andre ytelser. Det gir studentene en forutsigbarhet, og sikrer like muligheter for alle til å ta høyere utdanning, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. 

Ingen endring i den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. 

Akademikerne har tidligere spilt inn at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 kr bør fjernes. Innslagspunktet ble i det opprinnelige budsjettforslaget hevet fra 750 000 kr, men den ekstra avgiften består i dette budsjettet. Akademikerne mener at det haster å få fjernet denne avgiften som gjør det dyrere og ansette og beholde kompetent arbeidskraft og etterlyser en konkret plan for å få fjernet den. 

- Det er skuffende at vi ikke ser noen tegn til utfasing av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Dette er en skatt så å si alle er imot, og som er skadelig for norske bedrifter. Dette burde SV og regjeringen ha prioritert, og i det minste flagget en utfasing. Nå er alt usikkert, og usikkerhet og uforutsigbarhet er som kjent næringslivets verste fiende. Det hadde ikke kostet en krone å synliggjøre når og hvordan utfasingen skal skje, sier Randeberg. 

Grønn omstilling

Budsjettet inneholder også flere støtteordninger for å sikre kapitaltilgang for et grønt industriskifte. Akademikerne er positive til at SV sammen med regjeringen har satt av mer penger til å sikre kapitaltilgang for grønne omstillingsprosjekter. Det settes av 5 milliarder til en ordning de har kalt grønn industrifinansiering i dette budsjettet. 

Et løft for digitalisering i næringslivet 

I tråd med Akademikernes innspill er det i neste års statsbudsjett har regjeringen tidligere i høst under salderingen av budsjettet satt av penger som skal fremme digital innovasjon i næringslivet. Disse midlene skal selskapene Nemonoor og Oceanopolis forvalte. Dette tiltaket er vi fornøyde med. 

- Vi er glade for å se 20 millioner satt av til å styrke arbeidet med digitale innovasjonssenter i Norge. Disse midlene styrker arbeidet med grønn omstilling og digitalisering i norske bedrifter, avslutter Randeberg.

Reduserer i bevilgningene til næringsrettet forskning 

Regjeringen ønsker å øke næringslivets forskningsinnsats, og jobber med en strategi for hvordan næringslivets FoU kan utgjøre 2 prosent av BNP innen 20230. Til sammenligning utgjør den i dag om lag en prosent av BNP. Det er med andre ord et stort løft som må til. 

- Dette er midler som utløser privat kapital til forskning og utvikling. Da er det et paradoks at de redusere den næringsrettede forskningen i Norges Forskningsråd med 13,5 millioner. Skal vi nå dette målet må de næringsrettede FoU-midlene kraftig opp, ikke ned, sier Randeberg. 

Kutter i pris- og lønnskompensasjonen til statlige universiteter og høyskoler 

Budsjettenigheten innebærer at 50 millioner kuttes i det som kalles «Redusert prisomregning for statlige universiteter og høyskoler». I praksis betyr det at statlige universiteter og høgskoler får lavere priskompensasjon enn staten ellers.

- Dette henger ikke på greip. Mener de at ansatte ved statlige universiteter og høyskoler skal ha lavere lønnsvekst enn samfunnet for øvrig? Vi vet jo at de allerede henger etter, så det går ikke, sier Randeberg.