Denne uken hadde regjeringen sin budsjettkonferanse. I forkant har Akademikerne sendt regjeringen sine budsjettinnspill for 2025. 

– Det er helt nødvendig å satse på kunnskap og kompetanse for å møte fremtidens utfordringer, trygge velferdsstaten og sørge for verdiskaping i næringslivet, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. 

Kutt kompetanseskatten

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har varslet at den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 850 000 kroner skal bort før valget neste år. Det er bra at Vedum er tydelig på at avgiften skal skrotes, men Akademikerne mener det burde skje før. 

– Det er viktig at avgiften fjernes allerede når statsbudsjettet legges frem i oktober i år.

Den ekstra straffeskatten på kompetanse er innført uten konsekvensutredning og gjør det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft.

Øk studiestøtten

Levekårsundersøkelsen 2021 viste at studenter jobber mer enn tidligere fordi studiestøtten ikke strekker til. Mange oppgir også at de er avhengige av økonomisk hjelp hjemmefra. 

– Alle må ha like muligheter til høyere utdanning, uavhengig av foreldres økonomi, og de må ha muligheten til å studere på heltid.

Akademikerne mener derfor studiestøtten må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette tilsvarer i dag om lag 178 000 kroner. 

Sats på kompetanse og utdanning

Akademikerne mener det er behov for å øke kapasiteten på flere studier, for å dekke det framtidige kompetansebehovet både i privat og offentlig sektor. Akademikerne mener det særlig er behov for nye studieplasser innen IKT/​teknologi, medisin og veterinærmedisin.

– I dag utdannes nær halvparten av alle norske leger i utlandet. For å sikre tilgangen på leger og øke kvaliteten i medisinutdanningen, anbefalte Grimstadutvalget i 2019 at 80 prosent av alle leger burde utdannes i Norge. 

Det må også sørges for tilstrekkelig med LIS1-stillinger slik at de ferdigutdannede legene kan starte på sin spesialisering.

Forsterk etter- og videreutdanning 

– Alle trenger å oppdatere seg faglig gjennom hele arbeidslivet. Derfor er det behov for en forsterket og langsiktig satsing på livslang læring.

Akademikerne mener at livslang læring må gis en tilstrekkelig og god finansiering som kompenserer for merkostnadene institusjonene har ved denne type utdanning, sammenlignet med ordinær grunnutdanning. 

Øk forskningen i næringslivet

Regjeringen har som mål at den totale forskningsinnsatsen i samfunnet skal opp til 3 prosent av BNP innen 2030, hvor næringslivets andel utgjør 2 prosent. 

– Det er et viktig og ambisiøst mål, som krever et krafttak på flere områder

Forskning i næringslivet bidrar til økt verdiskap og utvikling av nye produkter, tjenester og prosesser, men også til å styrke den nasjonale beredskapen på områder som helse, sikkerhet, klima og miljø.

FoU er risikofylt, og bedriftene trenger i mange tilfeller risikoavlastning. 

– Vi mener derfor at det er behov for å midlertidig øke de de offentlige investeringene i forskning og utvikling gjennom en vesentlig styrking de næringsrettede FoU-virkemidlene – som vi vet fungerer og hvor det er høy etterspørsel. 

Mange svært gode prosjekter får i dag avslag fordi det ikke er nok penger.