Mandag

Fra mantra til meta: Den ærlige debatten om pensjon

Om arrangementet

I Norge er det lite debatt om pensjon, til tross for at pensjonssystemet har gjennomgått store endringer de senere årene. Mens folk i Frankrike har tatt til gatene i protest mot at pensjonsalderen heves, har protestene i Norge vært få. Hvorfor er det slik?

Stemmer premissene vi legger til grunn for pensjonsdebatten, eller bør vi stille spørsmål ved mantraet om at alle kan og vil jobbe mer? Har den politiske debatten om pensjon vært fraværende fordi folk ikke kjenner konsekvensene? Og er det et demokratisk problem å selge inn en reform folk ikke har forutsetninger for å forstå?

Velkommen til pensjonssamtalen som gjør deg litt klokere!

Areal-gjenbruk og solkraft: Kan vi bygge fornybar energi på en måte som er skånsom for naturen?

Om arrangementet

Fremover trengs det mer fornybar energi. Samtidig må vi stanse tapet av natur for å kunne håndtere både en natur- og klimakrise. Det betyr at vi må vi økonomisere arealforbruket vårt på en helt annen måte enn i dag.

Gjenbruk av allerede forringende grå arealer er viktig for hindre ny nedbygging og oppstykking av naturområder. Men det mangler en oversikt over hvilke forringede områder som egner seg for ulike typer areal-gjenbruk, og hvilke som egner seg for å restaurere og gjenopprette.

Solkraft har potensiale til å kunne både å kunne bygges skånsomt og fylle grå arealer vi kanskje ikke får brukt til noe annet – uten at det går på bekostning av produksjonsarealer for skog- og landbruk eller viktig naturverdier. Så hvordan gjøre dette på en riktig måte?

Lønnsdebatt: Skal alle tjene det samme?

Om arrangementet

Akademikerne inviterer til innledning og debatt om inntektspolitikk og lønnsutviklingen over tid. 

Lavtlønnsutvalget la nylig frem sin utredning om lønnsutviklingen i Norge de siste årene. Utvalgets funn tegner et bilde av et Norge hvor lønnsstrukturen er sammenpresset og hvor forskjellene i lønnsvekst har vært små de siste 10 årene. Hva er myter og hva er fakta om lønnsforskjeller i Norge? 

Med vårens hovedtariffoppgjør friskt i minne, spør vi skal alle tjene det samme? Hvilke problemer skal lønnspolitikken løse? Hvilken rolle skal frontfaget spille i tariffoppgjørene? 

Hva skal helsetjenesten slutte å gjøre?

Om arrangementet

Det ble bråk da helseministeren sa at vi selv må ta et større ansvar for egen alderdom. Samtidig blir det mer og mer tydelig at folks forventninger til helsetjenesten ikke samsvarer med tilgjengelige ressurser, verken nå eller i fremtiden. Helsepersonell er allerede nå en knapphetsressurs og deres tid er dyrbar. Mulighetene og ønskene overstigerressursene. 

Hvis vi skal unngå fremtidig kollaps må det gjøres tøffe prioriteringer. Men hvem skal prioriteres opp og hvem skal prioriteres ned, og hvorfor? Kan vi sette en standard for hva som er «godt nok». Hva skal helsetjenesten ta ansvar for, og hva må enkeltindivider selv ta ansvar for? Og tusenkronersspørsmålet: Hva skal den offentlige helsetjenesten slutte å gjøre? 

KI-kompetanse på jobb: Alle må ha det, men hvem tar ansvaret?

Om arrangementet

Ifølge NHO trekkes kunnskap frem som den viktigste forutsetningen for å lykkes med kunstig intelligens (KI). Bedriftene som tar i bruk kunstig intelligens, oppnår mer effektivitet, lønnsomhet og verdiskaping. Men hvem har egentlig ansvaret for at de ansatte har grunnleggende kunnskap om KI? Er det et lederansvar eller må den ansatte selv sørge for å holde seg oppdatert? Og hvilken kunnskap er det egentlig behov for når vi snakker om KI? Vi inviterer til debatt der du også får de ferske resultatene fra undersøkelsen der Tekna har kartlagt KI-kompetansen blant medlemmer.

Tirsdag

Sosial ulikhet tar liv

Om arrangementet

På tross av et velutbygd sikkerhetsnett og universelle helse- og velferdstjenester, finnes det markante sosiale ulikheter i helse og dødelighet i Norge. I høst bestilte Nasjonalforeningen for folkehelsen en analyse av sosial ulikhet i dødelighet fra et forskningsmiljø ved OsloMet. Legeforskningsinstituttet forsker på sosial ulikhet og kreft. Det blir innledninger om nyere forskning på feltet med påfølgende politisk debatt.

Har vi råd til å fortsette med bruk og kast på energiområdet?

Om arrangementet

Europa er i energikrise, og analyser viser Norge kan få utfordringer med både effekt- og energileveranser i mange år framover. For den kraftkrevende industrien er det viktig at Norge opprettholder kraftoverskudd i normalår, for å sikre konkurransedyktige priser. Det er et økt press om raskere utbygging av fornybar energi, men mindre fokus på de enorme mulighetene som ligger i energieffektivisering. 

Det gjelder også energieffektivisering i industrien. Ifølge SINTEF går det hvert år til spille hele 20 TWh i overskuddsvarme, som kunne vært brukt til andre formål. Har vi egentlig råd til å fortsette med sløsing av energi i industrien? 

Skal staten plukke vinnere? Om aktiv næringspolitikk, statens rolle i verdiskaping og markedssvikt.

Om arrangementet

Flere land fører nå en mer aktiv næringspolitikk og det er forventet en deglobalisering av næringslivet i årene som kommer. Inflation Reduction Act (IRA) og EU Green Deal er eksempler på slik politikk og er omfattende programmer for industri og verdiskaping. 

For å sikre at det blir investert i verdiskaping og arbeidsplasser i Norge må også norske myndigheter respondere. Et konkret eksempel finner vi batterinæringen. Morrow med statlig støtte etablerte seg i Norge, samtidig forsvant Freyr til USA på grunn av bedre betingelser gjennom IRA. 

Hva betyr dette egentlig for norsk næringsliv og hvor direkte skal staten investere i enkeltprosjekter eller virksomheter? 

Skal offentlig tannhelse flytte fra fylke til sykehus?

Om arrangementet

Tannhelseutvalget skal levere rapporten sin 1. oktober 2024 og utreder blant annet modeller for organisering av den offentlige tannhelsetjenesten. 

I dag er tannhelsetjenesten, som eneste helsetjeneste, organisert i fylkeskommunen. Manglende samhandling med resten av helsetjenesten utfordrer og begrenser tannhelsetjenesten. I tillegg administrerer fylkene tannhelsetjenesten ulikt fra hverandre og bidrar til tjenestene varierer fra fylke til fylke. 

Tannlegeforeningen inviterer til debatt om hvordan tannhelsetjenesten bør organiserer i fremtiden. 

Kan norsk næringsliv bli sirkulært?

Om arrangementet

Transformasjonen til sirkulære forretningsmodeller er en sentral brikke for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Omstillingen er for fullt i gang i EU, men foreløpig går det sakte hjemme i Norge.

Hvordan forbereder norsk næringsliv seg? Og hvilke rammebetingelser trenger de fra myndighetene for å lykkes? Dette er temaet for debatten.

Innledning ved Christine Lundberg Larsen, direktør i Amesto Footprint og medforfatter Regnskap og økonomistyring i sirkulære virksomheter. Debatten ledes av Marie Loe Halvorsen og Anniken Aarrestad.

Kan sirkulære virksomheter bli lønnsomme i en lineær økonomi?

Om arrangementet

Er det mulig for sirkulære virksomheter å bli lønnsomme når dagens marked og regelverk er rigget for en lineær økonomi?

Møt noen av de norske virksomhetene som forsøker nettopp dette, og lær mer om hvilke barrierer de opplever og muligheter de ser.

Arrangementet avsluttes med et ​“filosofisk kvarter”, hvor Frank Jægtnes, Bjørn Arild Thon og Christine Lundberg Larsen deler sine refleksjoner.

Det hele ledes av Nina Riibe, administrerende direktør i Econa og leder av Sirkulærskiftet i Skift — Næringslivets klimaledere.

Bør staten styre mer av naturpolitikken?

Om arrangementet

Samfunnet trenger utbygging og næringsutvikling, men ikke på bekostning av klima og natur. Hvordan kan de to behovene balanseres?

Som i resten av verden trues naturen vår av nedbygging, bruksendringer og oppstykking, og i kommunene finnes det storstilte planer for å bygge ned enda mer natur. Bør staten styre mer eller mindre? Og hvor skal en trekke grensen mellom det lokale selvstyret og nasjonale natur- og klimamål? 

Juristforbundet og Naturviterne inviterer til debatt om naturens rettsvern og lokaldemokratiets grenser. 

Slips, vest eller sommerkjole — sier det noe om jobben du gjør?

Om arrangementet

Det sies at klær skaper folk, men skaper det også resultater? Betyr det noe for bunnlinje eller kultur at de ansatte har uniformert seg i finansvest eller lange, blomstrende kjoler? Vi retter et skråblikk mot kontormote og kultur i en uformell og forhåpentligvis underholdende samtale.

Econa og Söderberg & Partners inviterer til en uhøytidelig samtale og sosialt samvær. Dette blir en usminket prat om fenomener som finansvest og chinos, inntog av kjoler som tidlig var forbeholdt bryllupsgjester og fraværet av slips!

Onsdag

Arkitekturformiddag: Nasjonal arkitekturpolitikk

Om arrangementet

Hva vil vi med det vi bygger?

Hvordan kan vi bruke arkitektur for å skape trivsel og stolthet rundt de byggene og stedene vi bygger i dag? 

Arkitektur er langt mer enn fasader – det handler om hvordan våre byer og bygder skal utvikle seg. Derfor inviterer vi politikere, utbyggere, kommuner og arkitekter til Arkitekturformiddag for å diskutere både behovet og mulighetene for en ny arkitekturpolitikk. 

Skaperkraften Norge trenger nå

Om arrangementet

Hvordan skal vi få tatt i bruk Norges uforløste innovasjonspotensial? 

På den ene siden har vi et knippe samfunnsutfordringer som trenger nye løsninger, på den andre en høyt utdannet befolkning og et velfungerende økosystem for forskning og innovasjon. Den årvisse Lerchendalsamtalen tar et dypdykk i Norges løsningsreservoir sammen med politikk, næringsliv, forskningssektoren og organisasjonene i arbeidslivet. Sammen ser vi på virksomheter innenfor helse, energi, offentlige tjenester og maritim transport som eksempler på hvordan Norge kan øke omstillingstakten. 

Fast track mot todelt helsevesen — hvordan snu utviklinga? 

Om arrangementet

Debatten om et todelt helsevesen er høyaktuell. Men hvorfor taper den offentlige helsetjenesten terreng til de private – og hva må gjøres for å snu utviklingen?

Norge har de beste forutsetningene for å sikre en sterk offentlig helsetjeneste for alle, både for pasientene, men også for dem som jobber i tjenesten. Men altfor lenge har det skortet både på ressurser og treffsikre tiltak, noe som har gjort det offentlige til en mindre attraktiv arbeidsplass og banet vei for veksten i det private.

Hvorfor ender så få voldtekter med dom?

Om arrangementet

Én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet. Myndighetene har ikke lykkes med hverken å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge, konkluderte voldtektsutvalget tidligere i år. Vi spør: 

Hvorfor er det så vanskelig å få en overgrepssak gjennom rettssystemet og frem til en fellende dom? 

Hvilke tiltak kan brukes for å bevise voldtekt? 

Vil en samtykkelov gjøre det enklere? Eller å fjerne minstestraffen for voldtekt? 

Sløser politikerne med arbeidskraften? Om effektivitet i offentlig sektor og politisk reformvegring.

Om arrangementet

De løpende utgiftene til staten har økt fra 1304 milliarder kroner i 2013 til 2264 milliarder kroner i 2023. Ser vi bort fra blant annet trygdeytelser og prisvekst er økningen i offentlig forbruk på 600 milliarder kroner. I samme periode har staten fått 15 000 flere årsverk og teller nå drøyt 160 000 ansatte. 

Har offentlig sektor effektivitetsproblemer? Kan bedre politisk styring bidra til å redusere offentlige utgifter uten at det går utover kvaliteten på tilbudet? 

Torsdag

Valgløfter vs fakta: Statsrådsskuffens hemmelige liv

Om arrangementet

Akademikerne inviterer til en kritisk diskusjon om akademisk ytringsfrihet og hvordan kunnskap settes på prøve av politiske føringer under Arendalsuka 2024. 

Akademisk frihet er en av grunnpilarene i ethvert demokratisk samfunn. Den tillater forskere å undersøke, utfordre og dele kunnskap uten frykt for sensur eller represalier. I dag ser vi imidlertid en bekymringsfull trend hvor politikere ofte ignorerer faglige råd til fordel for politisk ideologi. Dette er ikke bare et problem for akademia, men for hele samfunnet. 

Akademikerprisvinner i 2023, Anne Sverdrup-Thygeson, har uttalt at ​"kunnskapen vi genererer i kunnskapsmiljøene er ikke verdt noe hvis den ikke når ut til folk og til politikere." Hennes arbeid innen bevaringsbiologi og naturmangfold belyser viktigheten av at forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for politiske beslutninger, spesielt i møte med kriser. 

Akademikerne inviterer til en samtale om kunnskapens rolle i dagens politikkutvikling. Får kunnskapen den plassen den fortjener, og er det økt press på at «riktig kunnskap må komme til riktig tid? 

Trenger Norge en nasjonal sky?

Om arrangementet

De store teknologiselskapene lagrer og bruker store mengder data, og er gode på å forvalte disse. Men datalagring utgjør også en sikkerhetsrisiko, for den enkelte og for samfunnet. 

Hvordan påvirker den forverrede sikkerhetssituasjonen i vår del av verden, Norges behov for kontroll over lagring av egne, samfunnskritiske data? Og har vi kompetansen som trengs for å utvikle, og ikke minst drifte og sikre, de nasjonale tjenestene? 

I lys av den nye sikkerhetssituasjonen tar vi debatten om hvilke tjenester Norge må ha nasjonal kontroll over – er det behov for en egen nasjonal skytjeneste, norskeide datasentre og utvikling av egne språkmodeller? 

Fra skreddersøm til konfeksjon — fra målrettet til universell tannhelse

Om arrangementet
Tannhelseutvalget skal levere rapporten sin 1. oktober 2024 og har fått i oppdrag å vurdere hvordan tannhelsetjenester skal bli likere de vanlige helsetjenestene. Dette kan innebære å øke det offentlige ansvaret for tjenesten og flytte den økonomiske byrden fra den enkelte til staten. 

Ulike partier på venstresiden av politikken peker frem til en universell tannhelsetjeneste, mens høyresiden ønsker mer målrettede ordninger. Vi spør: 

• Er dagens tannhelse egentlig godt nok finansiert? 

• Bør det offentlige ta mer ansvar?

Fra romfart til resirkulering — hvordan få flere til å se mulighetene innen realfag?

Om arrangementet
Kompetanse innen teknologi- og realfag er nøkkelen til å løse mange av de store utfordringene vi står ovenfor. For å møte den stigende etterspørselen i et arbeidsliv i rask endring, trenger vi at flere velger en utdanning og yrkesvei innen realfag- og teknologi. 

Samtidig ser vi en nedgang blant norske elevers motivasjon og interesse for realfag spesielt i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Det er også en kritisk nedgang i antallet som ønsker å utdanne seg til undervisere i disse fagene. Endringer tar tid, men vi vet hva som virker for å motivere og trigge realfagsinteresse hos barn og unge: å møte rollemodeller, løse praktiske oppgaver, bryne seg på virkelighetsnære problemstillinger, se fagene i kontekst, og få bedre kunnskap om nødvendigheten og mulighetene innen fagene. 

Tekna og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering inviterer til debatt om hvordan vi skal få flere til å interessere seg for teknologi- og realfag. 

Kunstig intelligens, påvirkningsoperasjoner og stortingsvalget 2025 – er vi rustet?

Om arrangementet
Digitaliseringen av samfunnet byr på store muligheter for nyskaping og vekst, men den byr også på en rekke utfordringer. Ikke minst oppstår utfordringer ut fra et demokratisk og et nasjonalt sikkerhetsperspektiv. 

De seneste årene har verden sett en økning i rettede digitale angrep, fra aktører, ofte utenlandske, som med skjulte hensikter søker å påvirke utgangen av nasjonale valg og andre demokratiske prosesser. Det handler om såkalte cyber-/hackerangrep mot datasystemer og fysisk infrastruktur. Det handler også om aktiviteter med hensikt til å påvirke opinionens oppfatning i politiske spørsmål, herunder undergraving av tilliten til sannhet, fakta og etablerte samfunnsstrukturer. 

Med bruk av KI og avanserte muligheter for så kalt ​"deep fake", hvor det blir ennå vanskeligere å avgjøre hvem det er som fremfører et budskap, øker denne risikoen for cyberangrep ytterligere. Hvordan er det norske demokratiet og valgprosessen rustet for å håndtere slike trusler? Er nødvendige virkemidler på plass for å sikre et sikkert og demokratisk valg til Stortinget i 2025? Er gjeldende konstitusjonelle og regulatoriske sikkerhetsmekanismer nok for å møte de utfordringene som digitalisering og kunstig intelligens medfører, eller er det behov for å vurdere ytterligere regulatoriske tiltak?