Denne uken sendte Akademikerne sine innspill til Kunnskapsdepartementet om hva som bør prioriteres i Statsbudsjettet 2026.

Akademikerne ber i sitt budsjettinnspill om at disse tre områdene må satses på i kunnskapssektoren: 

1. Forskningsinvesteringer må økes

Norge står foran store oppgaver de kommende årene. Vi skal kutte klimagassutslipp, stoppe naturtap, levere gode helse- og omsorgstjenester med færre yrkesaktive. Samtidig skal vi legge grunnlaget for at konkurransedyktige næringer og vi skal møte nye sikkerhetsutfordringer 

– Økte investeringer i høy kompetanse og forskning er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og møte de store samfunnsutfordringene vi står overfor, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Sverige og Finland øker sin offentlige forskningsinnsats betydelig for å styrke konkurransekraften. Regjeringens forsknings- og utviklingsbudsjett har hatt motsatt trend med en realnedgang i tre av de fire siste årene. Akademikerne mener trenden må snus og ber om en opptrapping av offentlige forsknings- og utviklingsbudsjettene til 1,25 prosent av BNP over de neste fem årene.

Organisasjonen mener at en stor del av veksten bør skje gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer for å sikre høy kvalitet og nå forskningspolitiske mål som Stortinget har vedtatt.

2. Studentøkonomien og flere studieplasser
Kjøpekraften til studenter har falt med 20 prosent på 20 år. I dag må ni av ti studenter jobbe ved siden av studiene, noe som påvirker både læring og studieprogresjon. Fra 2021 til 2023 sank andelen unge som søkte seg til høyere utdanning med syv prosentpoeng. Dette er en utvikling som bekymrer Akademikerne.

Derfor foreslår de å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, med en økning til 1,5 ganger grunnbeløpet gjennom en opptrappingsplan.

–Alle må ha like muligheter til høyere utdanning, uavhengig av foreldres økonomi, sier Randeberg.

Hun påpeker også at færre har råd til å studere i utlandet. Akademikerne mener at muligheten til å studere i utlandet må være lik for alle og ikke avhenge av om man har mulighet til å få økonomisk hjelp.

– At færre studerer i utlandet er også problematisk fordi vi mangler studieplasser på flere studier i Norge, supplerer Randeberg.

Akademikerne mener det er behov for å øke kapasiteten på flere studier for å dekke fremtidens kompetansebehov. Særlig er det behov for nye studieplasser innen teknologi/​IKT og veterinærmedisin.

For å få utdannet nok leger i Norge må det også sørges for tilstrekkelig med LIS1-stillinger, slik at ferdigutdannede leger kan starte på sin spesialisering.

3. Etter- og videreutdanningsmulighetene må styrkes

Utviklingen i de fleste fagfelt går stadig raskere, og behovet for faglig oppdatering øker. 

Akademikerne ber regjeringen følge opp de 22 anbefalingene fra Kompetansereformutvalget og avsette nødvendige midler i statsbudsjettet. 

Akademikerne mener det er viktig å styrke finansieringen av videreutdanning ved universiteter og høyskoler, og stiller seg bak Kompetansereformutvalgets forslag om å heve den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng for disse utdanningene. 

Les brevet i sin helhet til Kunnskapsdepartementet her.