Den største overraskelsen i statsbudsjettet for 2023 kom tikkende inn som en pushmelding fra VG få minutter før statsbudsjettet ble lagt frem 6.oktober kl. 10. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Nyheten om fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner druknet nærmest umiddelbart i alle de andre tallene fra statsbudsjettet. Klassisk ketsjupeffekt. 

Avgiften har etter hvert fått oppmerksomhet. Akademikerne er ikke de eneste som har advart. Det har også næringslivet, teknologimiljø og opposisjonen på Stortinget. 

Bergens Tidende skrev på lederplass at forslaget burde skrotes før det rakk å gjøre skade på norsk økonomi på vei inn i en periode med økt arbeidsledighet. Dessverre gikk det ikke slik. 

Denne teksten ble først publisert i Dagens Perspektiv.

Uante konsekvenser

Det kan godt være at det var nyttig med de drøye sju milliardene for å finansiere valgkampløfter og gi SV gevinster i budsjettforhandlingene. Men skal Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet forsøke nye grep, må de kjenne til konsekvensene av avgiftene de innfører.

Tidligere i høst møtte jeg stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Frode Jacobsen i Dagsnytt 18 . Der innrømmet han at regjeringen ikke har undersøkt konsekvensene av den ekstra avgiften. 

Med andre ord innfører flertallet på Stortinget en stor avgiftsøkning uten at den er utredet. De aner ikke konsekvensene. 

Det er i strid med utredningsinstruksen. Regjeringen er forpliktet til å utrede risikoen ved et forslag før det gjennomføres. Dette hopper regjeringen bukk over. Det er sterkt kritikkverdig. 

Uklokt å skattlegge kompetanse

Jeg frykter konsekvensene kan bli store og mange. 

Denne ekstra avgiften vil gjøre det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft. Den vil ramme alle bransjer som lever av innovasjon og trolig bremse grønn omstilling i norsk næringsliv. Å legge skatt på kompetanse midt i det grønne skiftet er uklokt.

Skatten vil ramme kunnskapsbedrifter, blant annet innenfor IKT og teknologiutvikling. Da risikerer vi at oppgaver og kompetansemiljø flyttes ut av Norge. Særlig kritisk vil det være for små, kompetansedrevne oppstarts- og vekstselskaper som har begrenset med penger.

Konsultentjenester vil bli dyrere. Dette er tjenester både private og offentlige virksomheter er helt avhengig av, for eksempel innen IT-sikkerhet. Det vil kunne få konsekvenser for beredskap og samfunnssikkerhet.

Kan gå utover arbeidstakere

Det er også en fare for at forslaget vil ramme sosiale ordninger og goder arbeidstakere har opparbeidet seg på arbeidsplassen. Forslaget vil ramme mange flere enn det gir inntrykk av. Den reelle grensen er vesentlig lavere enn 750.000 kroner når samtlige ytelser regnes med, som pensjonssparing, telefon og lignende. Forslaget vil dermed kunne straffe bedrifter som har gode ordninger for de ansatte og for eksempel sparer ekstra i pensjon. 

Og ikke minst vil de eldste i arbeidslivet stå i fare for å oppleve aldersdiskriminering. Det er mange erfarne arbeidstakere med viktig kompetanse som kommer over terskelen, og da vil økningen kunne bidra til å presse dem ut av arbeidsmarkedet eller gjøre det vanskeligere for dem å skifte jobb. Det er et dårlig signal å sende når vi vet hvor avhengig velferden vår er av at alle står lenge i jobb. 

Det jeg frykter mest er at avgiften vil bremse investering i innovasjon og klimaomstilling. Dersom avgiften gjør det vanskeligere å skape nye grønne arbeidsplasser i Norge, fører den ikke bare til lavere inntekter for staten på sikt, den kan føre til at omstillingen til lavutslippssamfunnet går saktere og blir mer brutal enn nødvendig.

Alt dette er svært urovekkende og burde også uroe regjeringen og SV som sørget for flertallet på Stortinget. 

Regjeringen har sagt at avgiften er midlertidig, uten at det er klargjort hvor lenge det er. Det første de bør gjøre når de nå begynner med statsbudsjettet for 2024, er å feie usikkerheten av banen og sette en tydelig sluttdato for denne ekstraavgiften på kompetanse. 

Les også:

• 25 år — til samfunnets beste
• Frykter Norge taper talenter og kompetanse