Ytringsfrihetskommisjonen konkluderte med at ytringsfriheten har gode kår i Norge da de la frem sin rapport i høst. Alt er likevel ikke like positivt, og kommisjonen så også noen mørke skyer. En av de mørke skyene er ytringsfriheten i arbeidslivet: Undersøkelser fra Fafo viser at takhøyden for å ytre seg har blitt lavere de siste årene. Arbeidstakere kvier seg stadig mer for å delta i den offentlige debatten.

Slik kan vi ikke ha det!

En av fem ansatte sier at de har blitt irettesatt når de har uttalt seg offentlig. Like mange har mottatt negative reaksjoner etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. Disse tallene er hentet fra en Fafo-undersøkelse fra 2017.

I Akademikernes medlemsundersøkelse fra 2019 svarte 35 prosent at de har liten eller svært liten grad av faglig ytringsfrihet i tilfeller hvor de er uenige med arbeidsgiver. Det føles ubehagelig å si fra og å være kritisk. Konsekvensene av at fagfolk kvier seg for å snakke kan imidlertid være store, både for arbeidstakere selv og virksomhetene. Men først og fremst for samfunnet. 

Konsekvensene av at fagfolk kvier seg for å snakke kan være store, både for arbeidstakere selv og virksomhetene. 

Vi trenger at legene sier fra når pasientsikkerheten trues. Vi trenger lærerne som deler sine meninger om hvordan skolene styres. Og vi trenger forskerne som deler sin kunnskap om klima og miljø, medisin, teknologi og andre tema som har betydning for oss og samfunnet. 

Ytringsfrihetskommisjonen er klar i sin konklusjon når det gjelder ytringsfrihet i arbeidslivet: Nøkkelen er å jobbe med ytringskulturen på arbeidsplassen. 

Akademikerne, i likhet med mange andre, leverte nylig innspill til Ytringsfrihetskommisjonens rapport. 

Spørsmålet er: Hvordan skal vi lykkes med at fagpersoner i større grad deltar i den offentlige debatten? 

Ytringsfrihet i arbeidslivet er blant annet et arbeidsmiljøspørsmål. Takhøyde og et godt ytringsklima internt gir en trygghet til å snakke eksternt. Det handler om at man føler at man kan snakke uten frykt for å bli straffet for det og at man opplever støtte fra leder når man uttaler seg offentlig. Det er også en sammenheng mellom god ytringskultur og god varslingskultur. Dessverre har Ytringsfrihetskommisjonen i liten grad behandlet dette. 

En god ytringskultur må skapes, den kan ikke vedtas. Ledere har et spesielt ansvar, men kulturen skapes i fellesskap. De tillitsvalgte har en nøkkelrolle. De fungerer som olje i maskineriet. De kjenner virksomheten, kulturen, strukturene og det lokale ytringsklimaet godt. De lytter, samler erfaringer og videreformidler synspunkter og opplevelser fra ansatte i mer utsatte posisjoner, for eksempel midlertidig ansatte. De er de ansattes talerør.

En god ytringskultur må skapes, den kan ikke vedtas. Ledere har et spesielt ansvar, men kulturen skapes i fellesskap. 

Tillitsvalgte er vaktbikkjer som sørger for at regler følges, men har også ansvar for at ytringskultur både diskuteres og utvikles på arbeidsplassen. Dette gir også ledelsen helt nødvendige styringssignaler. Dersom mulighetene som ligger i tillitvalgtsystemet ikke kommuniseres og brukes godt nok, går vi glipp av en mulighet til å ta vare på og styrke ytringsklimaet. 

God ytringskultur handler også om ledere som ønsker å bruke og løfte frem sine ansatte i det offentlige ordskiftet og som gir dem trygghet til å kunne gjøre det. Ansatte må ha nødvendig støtte fra ledere, slik at de velger å ta del i og stå i offentlige debatter. I høringen om akademisk ytringsfrihet påpekte vi dette, og tilsvarende gjelder også for arbeidslivet utenfor akademia.

Men selv om man opplever god ytringskultur på arbeidsplassen, er det ikke alle ansatte som ønsker å uttale seg som ekspert eller være sakens ansikt utad i samfunnsdebatten. De færreste er medievante, og det å få medias søkelys rettet mot seg kan oppleves krevende og uforutsigbart. Det hadde hatt en verdi dersom kommisjonen også hadde belyst medienes logikk og arbeidsform, og hvordan det påvirker ansattes ytringsvilje. 

«Folk føler seg ikke frie til å delta i samfunnsdebatten. Større ytringsfrihet i arbeidslivet er den enkeltfaktoren som ville løftet kvaliteten på det offentlige ordskiftet mest», uttalte Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen til DN i fjor. 

Den konklusjonen må vi alle ta på alvor.

Innlegget stod opprinnelig på trykk i Lise Lyngsnes Randebergs faste spalte i Dagens Perspektiv.