– Vi kan innføre kjønnskvoter, sørge for gode rollemodeller og tidlig innsats, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Tall fra Samordna opptak i år viser at 61,3 prosent av de som har fått studieplass er kvinner og 38,7 prosent er menn. Det er en oppgang i andelen kvinner og tilsvarende nedgang i andelen menn på 0,6 prosentpoeng fra i fjor. Det er den laveste mannsandelen på 15 år.

Og på flere profesjonsstudier er kjønnsforskjellene urovekkende store. Det gjør at vi kommer til å ha stadig færre mannlige jurister, leger, tannleger, psykologer og veterinærer. 

Kjønnsfordeling menn/​kvinner årets opptak (fjorårets tall):

• Juss: 33,9% /​66,1% (34,5 % /​65,5 %)
• Medisin: 30,5% /​69,5% (28,3% /​71,7%)
• Psykologi: 24,1 % /​75,9 % (25,9% /​74,1%)
• Odontologi: 18,5% /​81,5 % (20,3% /​79,7%)
• Veterinær: 7,3% /​92,7 % (8% /​92%)

Tallene viser at mannsandelen synker på alle disse utdanningene bortsett fra medisin.

– En skjev kjønnsfordeling i disse yrkene er uheldig både for arbeidsmiljøet og samfunnet. Derfor må vi ta grep nå, sier Randeberg. 

Hun viser til at pasienter ofte ønsker leger eller psykologer av samme kjønn. Fortsetter trenden kan menn få utfordringer med å få mannlig fastlege eller psykolog. Men underskuddet på menn får også andre konsekvenser.

– Mangfold er en verdi i seg selv fordi vi i større grad kan ivareta flere perspektiv. Det kan i verste fall bli et rettssikkerhetsproblem hvis vi får utelukkende kvinnelige dommere i våre rettssaler. 

Randeberg påpeker at dersom man har et stort underskudd på et av kjønnene innenfor en yrkesgruppe eller fagfelt, går man glipp av mye nyttig innspill og kunnskap. 

– Samtidig viser undersøkelser også at arbeidsmiljøet er bedre på arbeidsplasser der kjønnsbalansen er bedre, sier hun.

Tre gode tiltak

Akademikerne mener det er tre virkemidler som kan brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse på studier:

• Rollemodeller
• Kvotering
• Tidlig innsats

– Mangel på rollemodeller forsterker kjønnsskjevheten. Det er viktig med noen man kan se opp til og identifisere seg med. Jentedagen ved NTNU og Womens finance day ved NHH er gode eksempler på hvordan det kan gjøres, sier Randeberg.

Som et tiltak for å motvirke ubalansen mellom kjønnene foreslo Opptaksutvalget å innføre kjønnskvoter, dette forslaget støtter Akademikerne.

–Kjønnspoeng har dessverre vist seg å ha liten til ingen effekt på disse studiene. Det må hardere skyts til for å sikre at dyktige gutter også kommer inn på studiene med skyhøyt snitt. Med kjønnskvoter kan vi sikre at de beste søkerne innenfor sin kvote kommer inn på studiet, sier Randeberg.

Jenter gjør det gjennomgående bedre enn guttene på videregående. Dette utjevner seg imidlertid når de kommer ut i høyere utdanning.

–Det er ille hvis det blir slik at gutter ikke tør eller gidder å søke seg til for eksempel medisin eller juss. Vi må begynne tidlig i skoleløpet og jobbe med å utjevne forskjellene allerede der, fortsetter Randeberg. 

Kunnskapsdepartementet er i gang med arbeidet med Profesjonsmeldingen og Akademikerne forventer at departementet går grundig inn i denne problematikken.