Fredag la regjeringen frem Utsynsmeldingen, som tar for seg hvilken kompetanse Norge vil trenge i fremtiden, og tiltak for å møte disse behovene.

Regjeringen ønsker at universitetene og høyskolene skal prioritere flere studieplasser innenfor IT, helse – og utdanning som er nødvendig for det grønne skiftet. 

- Det er behov for å prioritere, men vi må passe oss for å ta valg basert på kortsiktige behov. Man har bommet før: For eksempel mente SSB i 2016 at det så svart ut for sivilingeniørene og ingeniørene. Nå er dette bildet snudd på hodet og vi ser en mangel på denne typen kompetanse, sier Randeberg. 

Selv om teknologer er avgjørende for det grønne skiftet, minner Randeberg om at det er mange andre studieretninger som er viktige for å lykkes. 

- Med brå og uventede samfunnsendringer, er det viktig at samfunnet har bred kompetanse tilgjengelig. Vi kan derfor ikke automatisk nedprioritere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Disse fagene er helt sentrale for å lykkes med en bærekraftig omstilling og et høyproduktivt arbeidsliv. På samme måte trenger vi økonomer som kan markedsutvikling og forretningsmodeller, og jurister som kan utvikle lov- og regelverk, sier Randeberg. 

Viktig med autonomi for institusjonene

Regjeringen hadde på forhånd varslet endringer i finansieringssystemet. Borten Moe mener at grepene de nå tar er «tillitsreformen i praksis». 

- Det er utrolig viktig at det fortsatt er den enkelte institusjon som skal bestemme hvilke utdanninger de skal tilby og ikke, og antallet studieplasser. Det er universitetene og høyskolene som har skoen på og som kjenner behovene best, sier Randeberg. 

Borten Moe ønsker blant annet å fjerne resultatbasert uttelling på indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter. 

- Dette støtter Akademikerne. Færre indikatorer vil gjøre det enklere for institusjonene, og bidra til økt fleksibilitet fordi midlene i mindre grad er bundet opp til spesifikk aktivitet. Samtidig er det viktig at vi sektoren fortsatt har incentiver og økonomisk mulighet til å delta i EUs forskningsprogrammer, sier Randeberg. 

Regjeringen vil også erstatte indikatoren for uteksaminerte kandidater med en indikator for fullføring av studieprogrammer.

- Vi har ønsket at kandidatindikatoren avvikles. Vi er imidlertid usikre på hvordan innføringen av studieprogramsindikatoren vil slå ut, sier Randeberg. 

Etter- og videreutdanning må lønne seg

Regjeringen ønsker at det skal «bli enklere for folk å få tilgang til fleksibel utdanning gjennom livet og i hele landet og vi skal ha mer læring i arbeidslivet». 

- Vi er opptatt at det skal være lønnsomt å satse på etter- og videreutdanning for universitetene og høyskolene. Her savner vi konkrete grep, sier Randeberg.

Ola Borten Moe og regjeringen foreslår en fortsatt satsing på desentralisering av utdanningene enn i dag – blant annet innenfor etter- og videreutdanning. 

- Det er viktig med et desentralisert tilbud innenfor mange studieretninger. Men for mange av de mer spesialiserte etter- og videreutdanningskursene innenfor for eksempel realfag, er det ikke realistisk å tilby dette mange steder i landet. Det er det ikke rekrutteringsgrunnlag for, og det er heller ikke mulig å bygge opp sterke nok fagmiljøer, sier Randeberg.

Endringer i egenbetalingsforskriften for videreutdanning

Kunnskapsdepartementet har vedtatt å innføre endringer i egenbetalingsforskriften fra januar neste år, med en overgangsperiode til januar 2025. Gratisprinsippet for høyere utdanning vil ligge fast, og mulighetene for å kreve egenbetaling skal som i dag kun gjelde tilbud som er spesielt tilrettelagt for personer i arbeid.

Den viktigste endringen er at universiteter og høyskoler skal kunne gjenbruke innhold fra ordinære utdanningstilbud når de utvikler videreutdanningstilbud. For at institusjonene skal kunne ta betalt stilles det krav om at gjennomføringen av tilbudet er særlig tilpasset personer i arbeid eller at innholdet i tilbudet er særlig utviklet for personer med arbeidserfaring. 

– Akademikerne mener det er bra at institusjonene nå kan gjenbruke innhold fra gradsutdanningene og at man er tydelig på å skjerme gratisprinsippet i grunnutdanningene. Når det gjelder kravet om «særlig tilpasset» eller «særlig utviklet for», mener vi at det er behov for tydelige kriterier for å unngå misforståelser og ulik praksis. Per nå er dette uklart, sier Randeberg.

De nye reglene innebærer i tillegg et krav om minst to års arbeidserfaring for å delta på kursene. 

– Dette kravet kan være en utfordring for nyutdannede, som ikke vil ha tilgang til videreutdanning før etter to år. Dette må departementet finne en løsning på. Vi kan ikke tillate at denne gruppen ekskluderes fra videreutdanning de to første årene etter avlagt grad, sier Randeberg.