En god skole virker utjevnende på sosiale og økonomiske forskjeller. Dessverre gjorde pandemien og bruken av hjemmeskole forskjellene mellom barna større. Det er viktigere enn noen gang at vi gir alle barn og unge like muligheter i arbeids- og voksenlivet, skriver Lise Lyngsnes Randeberg.
Nå i januar starter det første normale skolehalvåret etter pandemi og streik. Da skal mange elever finne ut av hvilket utdanningsprogram eller studie de skal søke på. Mange av landets tenåringer kjenner nå på viktige valg som står foran dem etter juleferien.
Lærere og lektorer er en viktig del av de unges skolehverdag. Vi husker alle de lærerne som var viktige for oss i skolen. De setter avtrykk, gjerne for resten av livet. Lærere jeg kjenner føler seg også privilegerte over å være med på de unges utvikling gjennom skolen.
Dessverre slakker dagens regjering på kravene til lærerkompetanse. Det gjør at de svikter sitt eget politiske prosjekt om å redusere ulikheter i samfunnet.
Før pandemien brøt ut ble det igangsatt flere reformer og prosesser innenfor skolesektoren. Disse ble nedprioritert under pandemien, men nå er det viktigere enn noen gang at de følges opp. Vi mener tiden er inne for å plukke opp de løse trådene og gi barna den skolen de fortjener.
Alle elever har krav på lik kvalitet i undervisningen
Betydningen av lærernes rolle for elevene i skolen er mer enn anekdotisk. TIMSS er en internasjonal undersøkelse som måler elevers kompetanse i matte og naturfag. Undersøkelsene fra 2015 og 2019 viser at kompetente lærere gir undervisning av høy kvalitet og at dette både har en positiv sammenheng både med elevenes prestasjoner og motivasjon. Rapporten fra 2016 viser at dette også bidrar til økt sosial mobilitet blant elevene.
I Norge har skolen bidratt til å utjevne forskjeller. PISA-undersøkelsene viser at elevenes bakgrunn har mindre å si enn i de fleste andre land. Det er bra, men vi er ikke i mål. Barn av foreldre med høyere utdanning får i gjennomsnitt én karakter høyere enn andre, viser tall fra SSB. Blant de som får dårligst karakter er åtte av ti barn av foreldre uten høy utdanning. Selv om betydningen av sosioøkonomisk bakgrunn har blitt mindre de siste årene kan vi ikke ta for gitt at denne trenden fortsetter.
Krav til lærerkompetanse
Skolen taper i dag konkurransen om lærere og lektorer med høy utdanning. En av grunnene er at mange lektorer og lærere finner andre jobber med mer konkurransedyktig lønn. Nesten 20 prosent av lærerårsverkene i skolen består av ufaglærte og det er store forskjeller mellom kommunene. Samtidig ser vi at søkertallene til lærerutdanningene går ned.
Høsten 2021 gikk regjeringen inn for å skrote firerkravet i den enkleste matten fra videregående (P‑matte). Opptaksutvalget foreslår i sin rapport å kutte alle karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningene. Det er urovekkende. Svaret på kompetanseutfordringene i skolen er ikke å senke kravene. Krav til etter- og videreutdanning for ansatte i skolen er et gode og ikke en straff. Når kravet droppes, blir det enklere for skoleeier å ansette ufaglærte. Dette kan føre til at undervisningen får lavere kvalitet og det kan også bidra til å svekke læreryrkets status.
Akademikerne mener det må bli mer attraktivt for lærere og lektorer å jobbe i norsk skole, ikke mindre. Rekrutteringen til lærerutdanningene og til læreryrket må styrkes. Det må være et mål for skolen å sørge for at alle elever uansett bosted har like muligheter til utdanning og får like god kvalitet på undervisningen.
Fullføringsreformen i videregående skole og fagfornyelsen krever at vi har godt utdannede lærere og lektorer som kan se og løfte elevene. Mange av forslagene til Stoltenberg-utvalget handler om tidlig innsats i skolen dersom elever begynner å henge etter. Oslomet har fått i oppdrag å evaluere reform 97, også kjent som seksårsreformen, og arbeidet skal legges frem i 2023. Det blir da spennende å se hva de finner. Og hvordan funnene kan hjelpe oss å tilrettelegge skolehverdagen bedre for dagens generasjon.
Høyt kvalifiserte lærere og lektorer er avgjørende for elevenes læringsutbytte og for å utjevne forskjeller. Det burde derfor være en selvfølge at de var i alle klasserom.
