Klima- og miljøkrisen, økende utenforskap og en aldrende befolkning er alle utfordringer vi må håndtere nå. Grønn omstilling med et teknologisk skifte, digitalisering og kunstig intelligens vil forandre måten vi jobber på. Alt dette setter krav til å utvikle ny kunnskap og en utdannet arbeidsstyrke som har kompetanse til å ta den i bruk, påpeker Randeberg.

Akademikerne mener at vi må investere i det som skal berge oss gjennom det grønne skiftet og som skal gi oss inntekter, arbeidsplasser og verdier på sikt. Barrierer for entreprenørskap, vekst og verdiskaping må fjernes og det må satses mer på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Akademikerne har tre klare krav til statsbudsjettet som regjeringen legger frem fredag 6. oktober:

1: Fjern den ekstra arbeidsgiveravgiften 

Den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i år gjør det dyrere å ansette og beholde høyt utdannede. 

– Avgiften har store negative konsekvenser og vi forventer at regjeringen fjerner den fra og med 2024. Ett år med avgiften er ett år for mye, sier Randeberg 

Den er en brems for innovasjon og grønn omstilling og svekker muligheten til å løse store utfordringer innen klima, natur, helse, samferdsel, energi og sikkerhet. 

Avgiften øker rekrutteringsutfordringene som virksomheter peker som det største hinderet for vekst, innovasjon og omstilling. I hele landet rammes bedrifter, både store og små. Det blir dyrere for dem å ansette og beholde norske ingeniører, arkitekter, teknologer, økonomer og andre spesialister. Akademikerne frykter at det vil føre til at spesialistkompetanse flyttes ut av landet og svekker Norge som kunnskapsnasjon.

2: Økt satsing på forskning og innovasjon

– Vi må styrke offentlig finansierte forskning og vi trenger å øke forskingen i og av næringslivet, sier Randeberg. 

Akademikerne mener det må tilrettelegges for samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Det er også viktig å stimulere til internasjonalt samarbeid og sørge for at forskingsmiljøene våre har en god posisjon i konkurransen om internasjonale forskingsmidler. 

– Instituttsektoren kan spille en svært viktig rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn, men lav basisfinansiering gjør at potensialet ikke tas helt ut. 

Akademikerne mener deltagelse i Horisont Europa er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa. Økt basisbevilgning vil gi de norske instituttene muligheten til å konkurrere på like vilkår med europeiske forskningsinstitutter.

3: En studiestøtte det går an å leve av

Akademikerne mener at samtidig som vi jobber for verdiskaping for fremtiden må vi sørge for rettferdig omstilling og forhindre større sosiale forskjeller. 

I Norge har like muligheter til å ta høyere utdanning vært et viktig virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller. Ordningene i Lånekassen har bidratt til å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. 

– Disse virkemidlene strekker ikke lenger til, sier Randeberg. 

Studentene får i dag over halvparten av inntektene sine fra jobb. Vi ser allerede tegn til høyere utdanning ikke ses på som like aktuelt for alle. En undersøkelse viser at andelen unge i alderen 15 – 25 år som planlegger å ta mer utdanning etter videregående opplæring har gått ned med 7 prosentpoeng de siste to årene.

– For å unngå at høyere utdanning igjen bare blir for de som har mest fra før, må vi øke studiestøtten. Norge trenger at mange tar høyere utdannelse, både her hjemme og i utlandet. En studiestøtte det går an å leve av er tungtveiende for at man skal ta valget om utdanning.

Ser her for detaljer i Akademikerne innspill til budsjettet for 2024:

Akademikerne budsjettinnspill 2024 FIN

Akademikerne budsjettinnspill 2024 KD

Akademikerne budsjettinnspill 2024 KDD

Akademikerne budsjettinnspill 2024 NFD