Tirsdag formiddag ble det klart at det er enighet mellom SV og regjeringen om revidert nasjonalbudsjett (RNB). SV sørger for en del endringer i revidert nasjonalbudsjett som skal bidra i den grønne omstillingen. 

– Derfor er det overraskende og korttenkt av SV å sørge for et kutt på 40 millioner kroner i næringsrettet forskning og testsentre for ny teknologi. Det er forskning som skal sørge for grønn omstilling av landet, sier Randeberg. 

Å få til grønn omstilling er en stor og sammensatt oppgave.

– Det siste vi trenger er kutt i forskning og teknologiutvikling som skal bidra til at vi løser klimakrisen og at vi har noe å leve av etter oljen. Vi trenger mer forskning, ikke mindre, sier Randeberg.

Kuttet på 40 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett kommer i tillegg til kuttet på 476 millioner kroner til forskning i statsbudsjettet.

Skatt på kunnskap blir stående

Heller ikke i avtalen med SV gir regjeringen en sluttdato for den ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent inntekter over 750 000 kroner som ble innført i år. 

– Det er en skatt på kunnskap fordi den bremser forskning, utvikling og innovasjon i arbeidslivet, som følge av at det blir dyrere å ansette og beholde ansatte med høy kompetanse.

NIFU og Oslo Economics mener avgiften må skrotes for å gjøre høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge mer konkurransedyktig. Også Finansdepartementets eget rådgivende utvalg, Rådet for finanspolitikk, er kritiske til avgiften. 

– Politikerne må lytte til råd og avvikle avgiften raskest mulig, sier Randeberg.

Avgiften ble innført fordi arbeidsmarkedet var stramt. Nå ser vi tegn til at det er i endring.

– At det nå varsles nedbemanninger i flere bransjer, skyldes blant annet den økte arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner, sier Randeberg. 

Ingen bedring for studentene

Akademikerne er bekymret for studentene med dagens høye prisvekst. 

– Studiestøtten er for lav til å leve av, og nå har studentene det tøffere enn noen gang. Den planlagte økningen i studiestøtten på 7 prosent er i ferd med å bli spist opp av prisstigningen som nå er på 6,7 prosent, sier Randeberg. 

Akademikerne mener det er skuffende at SV ikke fikk til en ytterligere økning av studiestøtten i avtalen om revidert nasjonalbudsjett (RNB).

Studiestøtten er på omkring 129 000 kroner, og heves til rundt 138 000 kroner i høst i tråd med budsjettforliket mellom SV og regjeringen fra desember.

Randeberg er bekymret for at unge dropper studier fordi de ikke har råd. 

– Vi frykter større forskjeller i Norge hvis studiestøtten ikke blir bedret. Utdanning er et av de aller beste verktøyene vi har for å utjevne sosiale forskjeller. Men desto dårligere støtten er, desto mindre realitet er det i at alle har mulighet til å få seg en utdannelse.

Usosialt kutt i stipend til utenlandsstudenter

Regjeringen vedtok i statsbudsjettet for 2023 å redusere andelen stipend til skolepenger for alle elever og studenter som studerer i utlandet. Akademikerne mener det er grunnleggende usosialt. Kuttet er ikke reversert i avtalen med SV.

– Det vil føre til at det bare er de som kommer fra velstående familier som har mulighet til å reise ut. Det er uklokt av SV og regjeringen å ikke reversere kuttet, sier Randeberg. 

Kuttet er også et tap for norsk arbeidsliv. 

– Det har lenge vært et mål at flere, ikke færre, tar utdanning i utlandet fordi det gir nye perspektiver og kompetanse som er viktig for arbeidslivet. Det går vi nå glipp av fordi trolig færre kommer til å reise ut. Dette er et tap for norsk arbeidsliv. 

Utenlandske studenter må betale skolepenger

Denne uken kunne vi lese om brasilianske Clara Marques som må betale 750 000 kroner for å ta en master ved Universitetet i Bergen etter at regjeringen innfører skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits fra høsten av. Akademikerne mener regjeringen gjør en stor tabbe. 

– Vi mener det er grunnleggende usolidarisk å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. Det rammer de som har få muligheter til å få seg en utdanning. 

I forrige uke ble det klart at SV ikke har lyktes å stoppe innføringen, noe som kan ramme norsk arbeidsliv. 

– Norske arbeidsplasser skriker etter høyt utdannede, og mange av de utenlandske studentene er veldig attraktive når de er ferdig utdannet og blir boende i Norge.