Fredag møtte Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg i Kontaktutvalget, der partene og regjeringene diskuterte årets lønnsoppgjør. Høye strømpriser og generelt sterk prisvekst gir et krevende utgangspunkt for oppgjøret.

– Vi må snu den negative kjøpekraftsutviklingen. Her er lønnsoppgjøret viktig, sammen med strømstøtte og renteutviklingen, sa Randeberg i møtet.

– Det er et økende lønnsgap mellom offentlig og privat sektor. For å tette dette gapet kan ikke resultatet i frontfaget brukes som en fasit. 

Det er foreløpig lav arbeidsledighet, og etterspørselen etter høyt utdannede er stor. Randeberg viste til nye tall fra Respons analyse der halvparten av de med høyere utdanning svarer at de har fått dårligere råd i 2022. 

– Oppgjøret må sikre en konkurransedyktig offentlig sektor. Høy kvalitet i de offentlige tjeneste er avgjørende for vår nasjonale konkurranseevne. I dag har vi store rekrutteringsutfordringer både i helsetjenesten og i skolen. I tillegg er det stort behov for blant annet teknisk og juridisk kompetanse, sa hun. 

Fleksibelt frontfag ekstra viktig

Den usikre økonomiske situasjonen og lave og usikre anslag for fronfagsoppgjøret, gjør det ekstra viktig å bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen – altså at det er en norm over tid, og ikke en fasit for det enkelte oppgjør, understreket Randeberg. 

– De lokale partene ute på arbeidsplassene kjenner best egen virksomhets økonomiske handlingsrom og rekrutteringsutfordringer, og derfor er det viktig at lønnsforhandlingene skjer lokalt, og ikke sentralt. 

Akademikernes leder uttrykte også misnøye med den økte arbeidsgiveravgiften for ansatte med lønn over 750 000 kroner, som kom statsbudsjettet for 2023.

– Den rammer bedriftenes økonomi og vilkår for alle grupper. Mindre nyrekruttering og færre jobber i bedriftene er noe av det akademikere frykter er konsekvensen av avgiften. For å skape forutsigbarhet i en urolig tid er det derfor avgjørende at regjeringen kommuniserer en sluttdato for denne.