Dersom staten, kommunene og sykehusene skal fortsette å levere gode tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, må de kunne konkurrere om de beste hodene.

Lønnsoppgjøret er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.

Årets lønnsoppgjør er et av de mest krevende på lenge, og vi må tilbake til 1988 for å se en tilsvarende prisvekst. I fjor lå den på 5,8 prosent. I året som kommer er den anslått av Teknisk Beregningsutvalg til 4,9 prosent. En stor andel arbeidstakere kan se tilbake på flere år med reallønnsnedgang – også mange av våre medlemmer. 

Samtidig er vi er i en situasjon hvor det er stor etterspørsel etter akademisk arbeidskraft, og hvor det er stadig vanskeligere å rekruttere erfarne akademikere til offentlig sektor. 

Det er stadig vanskeligere å rekruttere erfarne akademikere til offentlig sektor.

Lønnsgapet øker

De siste årene har lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor økt for høyt utdannede, og spesielt for de med lang erfaring. Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, for eksempel ingeniører. Rekrutteringssituasjonen for mange høyt utdannede er annerledes enn for andre grupper: De har et marked også i privat sektor – et marked med større vilje til å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde disse attraktive og kompetente arbeidstakerne. 

Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten svarte i en medlemsundersøkelse i fjor at de vurderer å slutte i jobben, og at lønn er den viktigste årsaken.

Og nå kjenner også mange høyt utdannede på at de får dårligere råd. I en undersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Akademikerne, svarer så mange som 47 prosent av høyt utdannede at de har fått dårligere råd. I privat sektor svarer 43 prosent at de har fått dårligere råd. I offentlig sektor er tilsvarende tall 51 prosent. 

Når økonomien er presset for den enkelte blir lønn en enda viktigere faktor.

Mangler jurister og psykologer

Hvor ille er rekrutteringsutfordringene i offentlig sektor? 

I staten har rekrutteringsutfordringene skrudd seg til de siste årene: Når politiet mister politijurister betyr det at alvorlige straffesaker blir liggende, og bevis går tapt. Legemiddelverket har hatt svært høy turn over de siste årene, der over halvparten av saksbehandlerne i en avdeling sluttet fra 2020 til 2022. Erfarne medarbeidere forsvinner til bedre betalte jobber. Alvorlig syke pasienter kan fort bli taperne. Tolletaten, Skatteetaten og Folkehelseinstituttet er eksempler på virksomheter som sliter med å få tak i IKT-kompetanse. Når offentlige virksomheter ikke får tak i IKT-spesialister, øker konsulentbruken i staten. 

I staten har rekrutteringsutfordringene skrudd seg til de siste årene.

Det samme ser vi i kommunene: Nesten halvparten av norske kommuner har ingen ansatte jurister. Det går ut over folks rettssikkerhet. Mer enn hver tredje kommune mangler psykologspesialister. Og i videregående skole ligger andelen ukvalifiserte lærere på rundt 20 prosent. Det er altfor høyt. 

Frontfaget ingen fasit

Akademikerne har ikke landet sine endelige økonomiske krav til vårens oppgjør. Det skjer ikke før i april. Men allerede nå er det vanskelig å se for seg at vi kan gå inn i et oppgjør uten å kreve en reallønnsforbedring for våre medlemmer. 

De siste årene har frontfagsoppgjøret i privat sektor lagt sterke føringer for det offentlige oppgjøret. Når oppgjøret ligner mer på regneøvelser enn reelle forhandlinger, tolkes frontfagsmodellen for rigid. Akademikerne støtter modellen, men som en norm over tid – og ikke som en fasit. Det er avgjørende å bruke fleksibiliteten som ligger i modellen, altså at det kan være ulik ramme for ulike sektorer. Når vi de senere årene i tillegg ser at frontfagsanslaget ikke treffer er det et ytterligere argument for at rammen her ikke nærmest på autopilot skal kopieres i det offentlige. 

Må sikres lønnsutvikling

I april går startskuddet for forhandlingene i offentlig sektor. Lønnsgapet mellom det offentlige og det private kan ikke fortsette å øke. 

For å sørge for at offentlig sektor skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede, må de ansatte sikres en god lønnsutvikling.

Teksten ble først publisert hos Dagens Perspektiv 22. mars 2023.