Respons Analyse har på vegne av Akademikerne gjennomført en partimåling blant høyt utdannede i månedsskifte januar/​februar. Ap får 14,5 prosent oppslutning når velgerne blir spurt hva de ville stemt hvis det var stortingsvalg i morgen. Dette ligger rundt fire prosentpoeng under det respondentene stemte ved forrige stortingsvalg.

Dette betyr at oppslutningen om Ap er enda svakere blant høyt utdannede enn i befolkningen som helhet. I Respons Analyses VG-partibarometer fra februar får AP 18,6 prosent blant velgere generelt.

– Partiet har med sin politikk skapt et skille mellom de som tjener over og under 750 000, og dermed skjøvet en del høyt utdannede fra seg. Et eksempel er økningen i arbeidsgiveravgiften, som rammer både kunnskapsbedrifter og potensielt også de ansatte, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne

– Mange som tidligere har kjent seg hjemme i Ap tror jeg føler på at partiet mindre enn tidligere snakker til dem, sier hun.

På spørsmål om hva man ville stemt dersom det var kommunevalg i morgen, lander Ap på 15,5 prosent.

Høyre størst blant høyt utdannede

Høyre får en oppslutning på 30,6 prosent blant høyt utdannede, og er dermed soleklart største parti. De får en oppslutning 28,8 prosent på spørsmål om hva man ville stemt dersom det var kommunevalg. 

– Ap har, sammen med Høyre, tradisjonelt hatt høyere oppslutning blant høyt utdannede enn i befolkningen for øvrig. Akademikere har søkt til styringspartiene. I denne undersøkelsen er derimot Ap jevnstore med SV og ikke veldig mye større en MDG, sier Lyngsnes Randeberg.

Senterpartiet får en oppslutning på 2,2 prosent blant høyt utdannede, som er et fall på nesten seks prosentpoeng fra en topp på 8 prosent sommeren 2021. Dette betyr at regjeringspartiet ligger enda lavere i denne gruppen enn blant velgerne generelt. Senterpartiet får 5,3 prosent hos befolkningen generelt i Respons Analyses barometer for VG i februar. 

For Miljøpartiet de Grønne ser man motsatt trend. Partiet ligger på 10,2 prosent blant høyt utdannede, mot 2,3 prosent i befolkningen som helhet. Det samme gjelder for Rødt: De får en oppslutning på 9 prosent blant høyt utdannede, mot 6,3 i hele befolkningen. Venstre får en oppslutning blant høyt utdannede på 10 prosent, KrF 2,6 prosent og Frp 3,8.

Klima og miljø viktigst

I undersøkelsen har Akademikerne bedt respondentene oppgi hvilke saker som er viktigst for dem når de skal stemme ved høstens kommunevalg. Den desidert viktigste saken er klima og miljø. 37 prosent oppgir dette som én av de tre viktigste sakene. På andreplass kommer utdannings- og skolepolitikk med 29 prosent, etterfulgt av by og samfunnsutvikling med 27 prosent og velferdspolitikk og helsepolitikk, begge på 25 prosent.

Akademikerne har også bedt respondentene om å vurdere de ulike partienes politikk på sentrale områder. Bare 10 prosent mener Ap har den den beste kunnskapspolitikken, og 4 prosent mener de har den beste klima- og miljøpolitikken. 

– De to områdene høyt utdannede svarer er viktigst – klima og miljø, og skole og utdanning – er områdene der Arbeiderpartiet vekker minst begeistring blant høyt utdannede. Dette peker seg dermed ut som én mulig forklaringen på oppslutningen, sier Lyngsnes Randeberg.

Høyre best på kunnskap

Bare én prosent synes at Senterpartiet har den beste politikken på kunnskap og forskning. 

– Dette er et signal om at høyt utdannede ikke opplever at Senterpartiet prioriterer høyere utdanning og forskning til tross for at de har en svært sentral og profilert statsråd på området, sier Lyngsnes Randeberg.

Høyre vurderes som partiet med den klart beste kunnskapspolitikken og næringspolitikken:

25 prosent mener Høyre har den beste kunnskapspolitikken. På arbeidslivspolitikken vurderes Høyre og Arbeiderpartiet omtrent likt: 22 prosent høyt utdannede mener Arbeiderpartiet har den beste arbeidslivspolitikken, 23 prosent mener det samme om Høyre. Høyre vurderes også som partiet med den beste forskningspolitikken og næringspolitikken: 23 prosent mener dette for forskning, og 38 prosent på næringspolitikken. Tilsvarende tall for Ap er henholdsvis 7 og 12 prosent.

– Det er helt avgjørende å satse på kunnskap i krisetid. Det overordnede inntrykk av regjeringen på forsknings- og næringspolitikker er at de er for defensive rundt hvordan de skal lykkes med å løfte landet fremover, sier Lyngsnes Randeberg. 

Periode for undersøkelsen er 25. januar til 5. februar 2023. Antall respondenter er 1271, og er personer med minimum mastergrad som høyeste fullførte utdanning.