Kommunene skal levere gode skole, psykisk helsehjelp og legetjenester, utvikle lokalsamfunn og ivareta rettssikkerheten til innbyggerne. Da trenger de dyktige ansatte med rett kompetanse, mener Akademikerne.

Generalistkommuneprinsippet – prinsippet om at alle kommuner har de samme oppgavene — er under press, konkluderer utvalget. For å løse både lovpålagte og andre oppgaver framover, og kunne drive utvikling av kommunen i ønsket retning, er tilgang til relevant kompetanse og tilstrekkelig kapasitet en nødvendig forutsetning. Små og usentrale kommuner har større utfordringer i dag enn andre kommuner med å oppfylle lovkrav, går det frem av Generalistkommuneutvalgets rapport som ble overlevert til kommunalministeren i dag.

Utvalget mener det bør føres en aktiv politikk for å få større kommuner og det bør legges til rette for interkommunalt samarbeid i faste konstellasjoner. 

– Akademikerne har tatt til orde for å stimulere til faste samarbeidspartnere. Det er interessant at utvalget går videre med dette forslaget. Dette kan legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene. Det kan også gjøre det lettere å ivareta samarbeid på tvers av tjenesteområder, sier Randeberg, som tror sterkere fagmiljøer også kan lette rekrutteringsutfordringene til kommunene.

Dersom det skal innføres en samarbeidsmodell eller organisasjonsform særlig tilpasset langsiktig samarbeid på flere oppgaveområder som utvalget foreslår, mener Randeberg det er viktig at medvirkning og demokrati ivaretas på en god måte. 

Av utvalgets rapport går det frem at klimaendringer, større krav til samfunnssikkerhet og beredskap og press på demokratiet vil i mange tilfeller kreve økt kapasitet og kompetanse som små distriktskommuner har mindre tilgang på. Dette er utfordringer som kommer på toppen av befolkningsnedgang, færre yrkesaktive og flere eldre med behov for kommunale tjenester, 

– Vi har over tid sett at det er store rekrutteringsproblemer i kommunene, og med nye utfordringer og oppgaver vil de bli større dersom utfordringene ikke møtes, sier Randeberg. 

– Høyt utdannede trekkes mot privat sektor, mot de store arbeidsmarkedene og store byene hvor de har flest jobbmuligheter. For kommunene i distriktene er det en stor utfordring å rekruttere nødvendig kompetanse. Mange kommuner lar være å ansette eller rekrutterer lavere kompetanse. Dette rammer selvsagt oppgaveløsningen, sier Randeberg. 

Oppgaven til generalistkommuneutvalget har vært å analysere dagens generalistkommunesystem, og vurdere forutsetninger og rammer kommunene har for å kunne være en generalistkommune i dagens og framtidens velferdssamfunn. Rapporten til utvalget leser du her.