Torsdag formiddag åpnet forhandlingene i mellomoppgjøret i staten. Akademikerne forhandler for 42 500 ansatte, og dermed den største hovedsammenslutningen i sektoren.

Akademikerne har en klar forventing om reallønnsvekst i årets oppgjør. 

– Staten har de siste årene fått økte problemer med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Dette går utover kvaliteten på tjenestene, forskning, beredskapen og rettsikkerheten vår. For at staten ikke skal tape konkurransen om høyt utdannede, må de ansatte sikres en god lønnsutvikling, sier Nordli. 

Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor øker for høyt utdannede. For enkelte grupper er forskjellen på opptil 40 prosent. 

– Samtidig vet vi at lønnsforskjellene internt i staten er mindre enn i resten av arbeidslivet. Høy utdannelse må lønne seg også i staten, for at sektoren skal fortsette å være en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede, sier Nordli.

Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer å slutte i jobben, og lønn er den viktigste årsaken, ifølge Akademikernes medlemsundersøkelse fra i fjor. 

– Vi står i en situasjon der også høyt utdannede kjenner på at de får dårligere råd. Dette gjør konkurransesituasjonen til privat sektor enda mer aktuell: Når økonomien er presset for den enkelte blir lønn en enda viktigere faktor.

Akademikerne krever at lønnsforhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass.

– Virksomhetene er ulike med tanke på for eksempel kompetansebehov og hvor i landet de befinner seg – og er nødt til å kunne bruke lønn aktivt for å sikre seg de ansatte de trenger, sier Nordli.

Forhandlingsfrist er 30. april 24.00.

Les Akademikernes krav 1.