I år innførte regjeringen fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Avgiften ble innført fordi arbeidsmarkedet var stramt. Vi ser tegn til at dette er i endring, men regjeringen setter fortsatt ingen sluttdato på avgiften i forslaget til revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble lagt frem torsdag. 

– Det varsles nedbemanninger i flere bransjer. Det skyldes blant annet den økte arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner, sier Randeberg. 

Akademikerne mener sluttdatoen burde kommet i RNB.

– Regjeringen må lytte til råd og avvikle avgiften raskest mulig. NIFU og Oslo Economics mener avgiften må skrotes for å gjøre høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge mer konkurransedyktig. Også Finansdepartementets eget rådgivende utvalg, Rådet for finanspolitikk, er kritiske til avgiften.

Randeberg peker på at avgiften fungerer som en bremsekloss i forskning, utvikling og innovasjon i arbeidslivet, fordi den gjør det dyrere å ansette og beholde ansatte med høy kompetanse.

Avgiften ble innført uten grundig vurdering av konsekvenser.

– Avgifter må være grundig vurdert før de innføres. Denne avgiften tok alle på sengen. Selv om vi skjønner at regjeringen har behov for penger til statsbudsjettet, er det å skyte seg selv i foten å øke arbeidsgiveravgiften uten at det er konsekvensutredet.

Ingen endring i studiestøtten

Akademikerne er bekymret for studentene med dagens høye prisvekst, men regjeringen gir ikke studentene mer å leve for i revidert nasjonalbudsjett (RNB). Til sammenlikning ligger det an til en rekordhøy regulering av pensjonene, ifølge regjeringen.

Studiestøtten er på 129 000 kroner, og heves til 138 000 kroner i høst. Akademikerne mener støtten burde vært økt ytterligere i RNB fordi støtten er grunnleggende for lav. Det legger ikke regjeringen opp til. 

– Studiestøtten er for lav til å leve av, og nå har studentene det tøffere enn noen gang. Den planlagte økningen i studiestøtten på 7 prosent er i ferd med å bli spist opp av prisstigningen som nå er på 6,4 prosent, sier Randeberg. 

Hun er bekymret for at unge ikke har råd til å studere. 

– Hvis studiestøtten ikke blir bedret, frykter vi økte forskjeller i samfunnet. Utdanning er et av de mest sosialt utjevnende tiltakene vi har. Lånekassen ble opprettet for å gjøre utdanning mulig for alle uavhengig hva slags bakgrunn man kommer fra. Men desto dårligere støtten er, desto mindre realitet er det i at alle har mulighet til å få seg en utdannelse. 

Akademikerne mener studentene trenger forutsigbarhet og at studiestøtten bør knyttes til grunnbeløpet i folketrygden(G) . Og at nivået bør være 1,5 G. Det tilsvarer ca 40 000 kr mer enn dagens studiestøtte. 

– På den måten hadde den blitt automatisk justert opp hvert år i forbindelse med trygdeoppgjøret slik som andre ytelser blir. På denne måten er studentene sikret at lommeboken ikke blir tynnere for hvert studieår. 

Fortsatt kutt i stipend til utenlandsstudenter

Regjeringen vedtok i statsbudsjettet for 2023 å redusere andelen stipend til skolepenger for alle elever og studenter som studerer i utlandet. Til tross for protester, er det ingen tegn i revidert nasjonalbudsjett til at regjeringen snur i saken

– Kuttet i stipendandelen til norske studenter i utlandet er grunnleggende usosialt og vil føre til at det bare er de som kommer fra velstående familier som har mulighet til å reise ut. Det er uklokt av regjeringen å ikke reversere kuttet, sier Randeberg. 

Kuttet er ikke bare et tap for hver enkelt student, mener Akademikerne. 

– Stipendkuttet vil føre til at færre reiser ut og får internasjonal erfaring som gir nye perspektiver og kompetanse som er viktig for arbeidslivet. Det har lenge vært et mål at flere, ikke færre, tar utdanning i utlandet. Dette er et tap for norsk arbeidsliv. 

Snur ikke i saken om skolepenger for utenlandske studenter

Regjeringen har møtt store protester fordi de innfører skolepenger for studenter fra utenfor EØS og Sveits fra høsten av. Akademikerne mener regjeringen gjør en stor tabbe når de ikke snur og stopper innføringen. Det kunne de gjort i revidert nasjonalbudsjett i dag. 

– Vi mener dette er grunnleggende usolidarisk å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits. Det rammer de som har få muligheter til å få seg en utdanning. 

Innføring av skolepenger kan også ramme norsk arbeidsliv. 

– Å innføre studieavgift for disse studentene vil ikke bare ramme landene som studentene kommer fra, men også norsk arbeidsliv. Norske arbeidsplasser skriker etter høyt utdannede, og mange av de utenlandske studentene er veldig attraktive når de er ferdig utdannet og blir boende i Norge. 

Veiledere i Nav som skal få flere unge ut i arbeid

Rundt 100 000 under 30 har hverken jobb eller studier å gå til. Det koster både den enkelte og samfunnet dyrt. Allerede før RNB ble lagt frem torsdag, var det lekket at regjeringen setter av 140 millioner kroner til nye arbeidsmarkedstiltak. Det skal blant annet gå til å ansette 360 ungdomsveiledere i Nav som skal jobbe for å få flere mellom 16 og 30 år ut i arbeid. Akademikerne er positive til at regjeringens ungdomsgaranti konkretiseres i RNB.