Akademikerne leverte et felles krav sammen med Unio, LO, YS, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Forsvarets Seniorforbund og Senior Norge. I kravet la organisasjonene til grunn at det tas hensyn til avvik mellom anslag og faktisk lønnsvekst i fjor når grunnbeløpet skal fastsettes.

I 2021 vedtok stortinget at alderspensjonen skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. I år er det første året der denne nye modellen for beregning av ytelser fungerer fullt, uten unntak.

– Den tiden vi er inne i med høy prisvekst og negativ eller lav reallønnsvekst, viser at det var svært viktig og riktig å legge om regulering av løpende pensjoner til dagens system. Det gir høyere regulering av løpende pensjoner når prisveksten er særlig høy som nå sett i forhold til lønnsveksten, sier Randeberg.

En betydelig undervurdering av lønnsveksten i fjor fører til en høy regulering av grunnbeløpet i år. Ny G er nå justert til 118 620 kroner, som er en økning på 6,41 prosent.

Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet (G) og en rekke pensjoner blir regulert med virkning fra 1. mai. Det er lovbestemt at grunnbeløpet skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet slik at pensjons- og trygdesystemet skal stå i forhold til lønnsnivået.

Akademikerne mener prinsipielt at reguleringen av både grunnbeløpet og løpende pensjoner må følge klare regler som gir forutsigbarhet for reguleringen.

Les mer om resultatet fra trygdeoppgjøret her.