Nyheter

- For dramatisk å stenge døren helt for å ta opp fag

Det må fortsatt være mulig å ta opp igjen fag etter videregående, og realfags- og språkpoeng må beholdes, mener Akademikerne om nytt opptakssystem til høyere utdanning.

- For dramatisk å stenge døren helt for å ta opp fag
– Forslaget er for strømlinjeformet og rigid. Hverken ungdommenes liv eller virkeligheten er så rett frem, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: Thomas Eckhoff
17. mars, 2023 – Oppdatert 17. mars, 2023

Forrige uke var det frist for innspill til Opptaksutvalgets rapport om fremtidig regler for opptak til høyere utdanning.

Utvalget foreslår en omfattende endring av systemet: De ønsker et system med to hovedkvoter, der 80 prosent tas opp gjennom vitnemålet fra videregående, mens de resterende 20 prosentene gjennom en opptaksprøve. 

– Akademikerne mener det var helt nødvendig med en gjennomgang av dagens opptakssystem. Opptaksutvalget har gjort en god jobb, og Akademikerne støtter utvalgets forslag til hovedstruktur, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Akademikerne er samtidig kritiske til noen av enkeltforslagene.

– Forslaget er for strømlinjeformet og rigid. Hverken ungdommenes liv eller virkeligheten er så rett frem. Forslaget tar ikke tilstrekkelig hensyn til spesielle behov, hverken hos elevene eller institusjonene, sier Randeberg.

Må beholde muligheten til å ta opp fag

Utvalget foreslår at det ikke skal være mulig å ta opp fag – kun å ta fag du ikke har tatt i ordinært skoleløp. Akademikerne mener at det bør være mulighet til å ta opp fag én-to ganger.

– Vi støtter en begrensning i muligheten til å ta opp fag i det uendelige. For mange bruker i dag for mye tid før de kommer i gang med studiene, som er negativt for den enkelte og økonomisk for samfunnet. Men noen trenger en ny sjanse, og å stenge døren helt for å ta opp fag mener vi er for dramatisk, sier Randeberg. 

Dette vil spesielt ramme svakere elever, mener hun:

– Det er ikke først og fremst 5,5‑elevene som tar opp fag for å få 6, men 2- og 3‑elevene som ønsker reell valgmulighet når de skal studere. Den muligheten kan vi ikke ta bort.

Vi trenger språk- og realfagskompetanse i arbeidslivet

Utvalget foreslår også å fjerne alle dagens tilleggspoeng, som for eksempel alderspoeng, poeng for militæret og for spesifikke fag. Akademikerne mener videre at realfags- og språkpoengene må beholdes.

– Akademikerne er bekymret for at elever vil velge bort det noen oppfatter som vanskeligere fag dersom de ikke belønnes for dette. På sikt kan dette føre til manglende realfags- og språkkompetanse i arbeidslivet, sier Randeberg. 

Akademikerne mener at det vil være mulig å beholde disse poengene innenfor utvalgets struktur, ved at disse fagene gir tilleggspoeng dersom man tar det som en del av det ordinære videregåendeløpet. 

– På denne måten vil tilleggspoengene fungere som en gevinst for å velge disse fagene. Dette vil gjøre at man unngår at elever venter med vanskelige fag til etter selve videregående, sier Randeberg. 

Akademikerne er også imot utvalgets forslag om å fjerne spesifikke karakterkrav til ulike studier. 

– Dagens skole gir rett og slett ikke elevene tilstrekkelig kompetanse til at generell studiekompetanse dekker kravene i en del studier. Derfor er det nødvendig med spesielle opptakskrav, både knyttet til fag og karakter, sier Randeberg. 

Opptaksprøve må utredes nærmere

Akademikerne støtter at det innføres en opptakskvote basert på en form for standardisert opptaksprøve, men mener denne ikke er tilstrekkelig utredet av utvalget. Randeberg er usikker på hvorvidt én standard opptaksprøve kan fange opp de spesifikke behovene til enkeltstudier som ellers er dekket av spesielle opptakskrav. 

– I utformingen av en slik ordning må det utredes om ulike deler av prøven kan vektes ulikt for opptak til ulike studier, eller om det bør være ulike prøver rettet mot forskjellige fagområder. Prøven må også ta opp i seg kravene til spesiell studiekompetanse slik at studenter som har kommet inn på studier med spesielle opptakskrav har et likeverdig faglig grunnlag som studenter med opptak via karakterkvoten, sier Randeberg.

Randeberg savner også en grundigere vurdering og drøfting av prosentandelen som skal komme inn gjennom opptaksprøvekvoten. I tillegg peker hun på at det er en utfordring at noen vil ha ressurser til å betale for forberedelsestilbud til prøven og andre ikke. 

Akademikerne støtter at det innføres kjønnskvoter ved opptak til høyere utdanning:

– Det er en stor fordel for samfunnet at det for eksempel er leger og psykologer av begge kjønn. Dagens system med poeng fungerer ikke, og vi må derfor tenke nytt, sier Randeberg.