I disse dager er arbeidet med statsbudsjettet for 2024 godt i gang og Akademikerne har levert sine første innspill.

Samfunnsutfordringene vi står overfor fremover vil kreve store teknologiske framskritt og grunnleggende samfunnsendringer. Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til å lykkes.

Akademikerne mener regjeringen må begynne med å skrote den ekstra arbeidsgiveravgiften, som de innførte på årets statsbudsjett, før 2024. Den ekstra avgiften utgjør 5 % på inntekter over 750 000 kroner.

– Det er en skatt på kunnskap og kompetanse som gjør det dyre å ansette og beholde høyt utdannede. Den kan bremse innovasjon og grønn omstilling i norsk næringsliv, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. 

– Vi forventer at det allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai kommer signaler om sluttdato.

Akademikerne er bekymret for at den økte avgiften fører til prosjekter og investeringer legges på is fordi det blir for dyrt eller at oppgaver og kompetansemiljø flyttes ut av landet. 

– Særlig kritisk er det for små, kompetansedrevne oppstarts- og vekstselskaper som har begrenset med penger. Avgiften må skrotes.

Vi må sikre heltidsstudenten

Akademikerne mener det også er avgjørende for landet at vi sikrer en god studiefinansiering som gjør at alle har mulighet til å studere.

– Med høye og stadig økende bo- og levekostnader, særlig i de store byene, sliter studentene med å få endene til å møtes og mange må jobbe mye ved siden av studiene. Det kan gå utover studiene, og det er studentene som har minst støtte hjemmefra som blir rammet hardest. 

Akademikerne mener løsningen er å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. På den måten er man sikret en årlig justering som både tar høyde for pris- og velstandsutvikling. Med dagens G‑sats ville det betydd 38 000 kroner mer i årlig støtte enn dagens 129 000 kroner. 

– Vi må sikre at alle har like muligheter til å studere, uavhengig av foreldres økonomi, og de må ha muligheten til å studere på heltid. Dette er viktig både for enkeltpersonene og samfunnet vårt. 

Akademikerne minner også om at det er viktig at flere deltar i etter- og videreutdanning for å sikre produktivitet og forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet 

– Regjeringen må sørge for at institusjonene ikke taper på å tilby etter- og videreutdanning. 

Bedre kår for forskningen

Akademikerne mener at det er viktig at både grunnforskningen og den næringsrettede forskningen har gode og forutsigbare vilkår. Det er spesielt viktig med stabilitet rundt Forskningsrådet. Aktørene i forsknings- og undervisningssektoren må få nødvendige ressurser og rammer slik at de kan oppfylle sine oppdrag og samlet være en motor for forskning, utdanning og innovasjon. 

Et sentralt element er basisfinansieringen til forskningsinstituttene. Økt basisfinansiering er nødvendig for at sektoren skal kunne bedrive langsiktig utvikling og levere på prioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

– Vi må få på plass en opptrappingsplan for basisfinansiering av forskningsinstituttene, sier Lyngsnes Randeberg. 

Akademikerne mener det må settes konkrete og tidsavgrensede mål for de målrettede samfunnsoppdragene som er lansert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Akademikerne etterlyser også en forpliktende finansiering. 

– Det er helt avgjørende at Kunnskapsdepartementet tar grep og sørger for at finansieringen av samfunnsoppdragene prioriteres dersom man skal lykkes, avslutter Lyngsnes Randeberg.