Nyheter

Ber Stortinget fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften

– Avgiften setter norske arbeidsplasser og innovasjon- og verdiskaping i fare – og bør skrotes i neste års statsbudsjett, sa leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i budsjetthøringen i finanskomiteen på Stortinget.

Ber Stortinget fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften
Mandag denne uken deltok leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i høring om statsbudsjettet for 2024 i finanskomiteen på Stortinget.Foto: Tobias Willumstad
18. oktober, 2023 – Oppdatert 18. oktober, 2023

Støre-regjeringen innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 i statsbudsjettet for 2023. Til neste år foreslår regjeringen foreslår å heve grensen til 850 000 kroner. Det er ikke nok å heve innslagspunktet, mener Akademikerne. Den må fjernes helt.

– Mange fageksperter, som vi sårt trenger og gjerne skulle hatt flere av, har inntekter over dette nivået. Avgiften gjør det dyrere å rekruttere og beholde dem. 

Randeberg peker på at dette rammer små og store bedrifter over hele landet, og at kunnskapsintensive oppstartsbedrifter blir spesielt hardt rammet. 

– Vi ber derfor innstendig om at den midlertidige arbeidsgiveravgiften avvikles fra nyttår. At regjeringen ikke har gitt en sluttdato for avgiften, skaper uforutsigbarhet. Hvis avgiften ikke kan avvikles i neste års budsjett, må Stortinget sette en sluttdato.

Klar for finanskomiteens høring om statsbudsjettet 2024
Lise Lyngsnes Randeberg er på plass på aktørbenken.

Ønsker klimatoll

I april vedtok EU å innføre karbontoll – også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Regjeringen legger til grunn at CBAM ikke er EØS-relevant og at Norge ikke er rettslig forpliktet til å inkludere CBAM i EØS-avtalen eller på annen måte gjennomføre forordningen. 

– Dette skaper stor usikkerhet i industrien, sa Randeberg.

Akademikerne mener Norge må slutte seg til CBAM for å sikre norske virksomheters konkurransevilkår i det europeiske markedet ved å forhindre karbonlekkasje og sørge for at prinsippet om at forurenser betaler også gjelder for importerte varer.

Dersom Norge velger å stå utenfor kan det bety at produkter som har stort CO2-avtrykk dumpes her. Dette har også tidligere klimaminister Espen Barth Eide advart om. 

Det vil også være et hinder for innovasjon og industribygging i sektorer der Norge har et kompetansefortrinn. 

Randeberg trakk frem 3D-printing som eksempel. Det er svært aktuelt for leverandørindustrien og bidrar til reduserte utslipp, økt lokal produksjon, resirkulering av materialer og mindre transport. 

– Men det vil ikke lønne seg å bygge opp her hjemme om delene blir billigere å kjøpe i utlandet, eller bygge opp produksjonen i EU. Dette er en skikkelig innovasjonsnedtur for en kompetansenæring der vi faktisk har fortinn i dag.