Mandag klokken ti la Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) frem sin foreløpige rapport i forkant av årets lønnsoppgjør. Rapporten inneholder anslag for prisveksten i 2023, og lønnsvekst for de ulike forhandlingsområdene for 2022.

Ikke overraskende viser rapporten at norske arbeidstakere opplevde en reallønnsnedgang i fjor, som et resultat av en prisvekst på 5,8 prosent fra 2021 til 2022, og moderate lønnsoppgjør foregående år.

Utvalget anslår at prisveksten for det kommende året vil ligge på 4,8 prosent.

– Fortsatt høy prisvekst gir et krevende utgangspunkt for årets oppgjør, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Tetter ikke lønnsgapet

Lønnsveksten i fjor endte for industrien i NHO-området på 4,0 prosent, hvor årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 5,0 prosent for industrifunksjonærer. For finanstjenester er lønnsveksten foreløpig beregnet til 5,0 prosent og 4,0 prosent for offentlig sektor samlet.

– Disse tallene betyr at offentlig sektor ikke greier å tette lønnsgapet til privat sektor. Tar ikke offentlig sektor dette på alvor vil det gå ut over kvaliteten på tjenestene våre, sier Lyngsnes Randeberg.

Akademikerne er bekymret for at offentlig sektor taper kampen om masterutdannede. 

– Både staten, kommunene og sykehusene sliter med å beholde og rekruttere høyt utdannede. Det er stor mangel på blant annet IT-kompetanse, jurister og økonomer, og rekrutteringsutfordringer i skolen og helsetjenesten, sier Lyngsnes Randeberg.

Høyt utdannede attraktive i privat sektor

I staten endte lønnsveksten på 4,4 prosent. Dette tallet er trukket opp med 0,5 prosentpoeng som følge av lønnstillegg i Forsvaret (faste og variable tillegg).

Tallene for kommunesektoren samlet er 3,7 prosent. Dette tallet er trukket ned 0,2 prosentpoeng på grunn av lærerstreiken, fordi virkningsdato for lønnstilleggene er satt etter streiken. For undervisningsansatte ble lønnsveksten på 3,3 prosent, trukket ned 0,8 prosentpoeng grunnet streiken. For resten av de ansatte i kommunen ble årslønnsveksten 3,9 prosent, der tallet er trukket ned ca 0,1 prosentpoeng av streiken. 

I sykehusene endte lønnsveksten på 4,5 prosent. Denne lønnsveksten påvirkes av at deler av 2021- oppgjøret er utbetalt og registrert i 2022, og fordi det er en økt andel av ansatte leger, som trekker lønnsveksten opp. 

– Også mange høyt utdannede har fått en trangere økonomi. Vi snakker ikke her om en gruppe med skyhøye lønninger i stat og kommune, men ansatte med helt gjennomsnittlige lønninger. Mange av disse er veldig attraktive for privat sektor, der lønningene er høyere. Når økonomien er presset for den enkelte vil det være enda mer aktuelt å vurdere privat sektor for denne gruppen, sier Lyngsnes Randeberg. 

Må bruke frontfaget fleksibelt

Frontfagets anslag i fjorårets oppgjør lå på 3,7 prosent, mens TBU-rapporten altså viser at den faktiske lønnsveksten i industrien i NHO-området (arbeidere og funksjonærer samlet) foreløpig er beregnet til 4,0 prosent. 

– Den usikre økonomiske situasjonen vi står i, og de usikre anslagene fra frontfaget, gjør det ekstra viktig å bruke fleksibiliteten i frontfagsmodellen slik at offentlig sektor kan bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere, sier Lyngsnes Randeberg.

De aller fleste av Akademikernes medlemmer forhandler lokalt. Dette betyr at lønnsforhandlingene skjer på arbeidsplassene, og ikke sentralt. 

– De lokale partene ute på arbeidsplassene kjenner best egen virksomhets økonomiske handlingsrom og rekrutteringsutfordringer, og derfor er det viktig at lønnsforhandlingene skjer lokalt, sier Lyngsnes Randeberg.

Foreløpig rapport fra TBU