Systemet for ferieopptjening innebærer at ansatte ikke får betalt ferie det første året de jobber, fordi feriepengene opptjenes året før utbetalingen. Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs arbeidstidsdirektiv, som slår fast at alle arbeidstakere årlig har rett til fire ukers betalt ferie.

Nå varsler Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) at de vil utrede ny opptjeningsmodell for feriepenger, og innkalte denne uken hovedorganisasjonene til et møte.

– Det er på overtid at myndighetene tar tak i denne saken. Akademikerne har i mange år påpekt at det norske systemet for ferieopptjening trolig er i strid med EØS-retten. Alle arbeidstakere i Norge skal ha mulighet for å kunne ta ut betalt ferie første år i jobb, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Les intervju med Lise Lyngsnes Randeberg om saken i Aftenposten her.

Møte med partene

Akademikerne har i mange år stilt spørsmål ved det norske systemet for opptjening av feriepenger. Så sent som i sommer uttalte statssekretær Maria Schumacher Walberg at dagens system ikke er i strid med EØS-retten. Etter press både nasjonalt og fra EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå besluttet at de vil utrede ny opptjeningsmodell for feriepenger og partene i arbeidslivet skal involveres.

– Akademikerne er glad for at arbeidslivets parter involveres. Det er viktig for oss å sikre at alle skal kunne ta ut betalt ferie i sitt første ansettelsesår. Samtidig er det viktig at vi finner gode, bærekraftige løsninger for arbeidsplassene, sier Randeberg.

Den norske opptjeningsordningen har negative konsekvenser for mange grupper, sier akademikerlederen:

– Dette berører nyutdannede i sin første jobb, utlendinger som begynner å jobbe i Norge og personer som kommer tilbake i arbeid etter lengre fravær fra arbeidslivet, for eksempel på grunn av ulønnet permisjon eller arbeidsledighet. Endringene vil også kunne få betydning for selvstendige næringsdrivende som skifter over til å bli arbeidstakere.

Ikke tatt stilling til modell

– I kjølvannet av NAV-skandalen er det viktig at norske myndighetene rydder opp i andre områder for å sikre at Norges regelverk er i samsvar med EØS-avtalen, sier Randeberg.

Danmark hadde frem til 2020 et ganske likt opptjeningssystem som Norge, men endret dette etter at EU-kommisjonen i 2015 påpekte at deres system måtte blir i samsvar med arbeidstidsdirektivet. Akademikerne har ikke tatt stilling til hvordan et norsk fremtidig opptjeningssystem skal utformes:

– Hvordan dette konkret skal løses er det for tidlig å si noe om, dette må utredes nærmere. Det viktige for Akademikerne er at regelverket er i tråd med EØS-retten og at regelverket rettes opp for de gruppene som i dag rammes.