1. Rammebetingelser

Akademikerne mener at næringslivet må ha gode og forutsigbare rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere kapital og arbeidskraft i forskning og utvikling. Her er noen forslag til hva som bør gjøres: 

• Den midlertidige arbeidsgiveravgiften for inntekt over 750 000 kroner bør avvikles snarest, siden den rammer investering i høyt utdannet arbeidskraft.
• Opsjonsskatteordningen for oppstartsselskaper bør forbedres.
• Konsekvensene av formueskatten på FoU-intensive virksomheter/​oppstartsselskaper bør vurderes.
• Det må vurderes hvordan det kan legges bedre til rette for at ulike typer eierkapital kan investeres i FoU-intensive selskaper. For eksempel gjennom positive skatteincentiver. 
• For at oppstarts- og vekstselskaper skal overkomme «dødens dal» må rammevilkårene for private investeringer i slike virksomheter forbedres. Samtidig må den offentlige støtten gjennom virkemiddelapparat til bedrifters tidlige fase forbedres.

2. Arbeidskraftutfordringer og tiltak for å fremme mobilitet

Næringslivets tilgang på arbeidskraft og forskningsmiljøet vil bli en flaskehals for økt FoU-intensitet i næringslivet. Strategien må derfor finne tiltak som:

• Styrke mobiliteten for ansatte mellom akademia og arbeidslivet.
• Fremme kjennskapen til verdien av forskerkompetanse i næringslivet og at det utdannes flere nordmenn med Ph.d.
• Bidra til økt rekruttering av utenlandske forskere til Norge.
• Det er også viktig med gode støtteordninger og kompetansebyggende tiltak for at norske bedrifter i større grad kan delta i internasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer.

3. Offentlige anskaffelser må etterspørre innovasjon

Akademikerne mener det er et stort potensial i å fremme forskning og utvikling og innovasjon gjennom offentlige anskaffelser. Offentlig sektor kjøper inn varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for om lag 600 milliarder kroner årlig. Offentlige anskaffelser må etterspørre innovasjon og stille høye krav til for eksempel klimaspørsmål. En utfordring er at anskaffelseskompetansen mange steder er får dårlig, ikke minst i kommunene. 

4. Statlig eierskap må brukes for å fremme forskning og utvikling

I en rapport fra Nifu/​Oslo Economics pekes det på at staten har et uutnyttet handlingsrom og kan bruke sine eierposisjoner i private virksomheter og som investor gjennom statlige investeringsfond til å fremme FoU-intensiteten i norsk næringsliv. Strategien bør diskutere hvordan dette kan konkretiseres

5. Strategien bør utforske nye fonds- og finansieringsmekanismer

Nifu/​Oslo Economics tar også til orde for å legge til rette for at flere private og filantropiske aktører investerer i forskning og utvikling. Akademikerne mener at blant annet følgende bør utforskes videre i strategien: 

• Et mer stiftelsesvennlig regelverk
• Flere fond etter modell fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
• Nye nasjonale FoU-fond ved at deler av statens utbytte eller aksjeposter overdras til en stiftelse med formål knyttet til langsiktig fremme av FoU på bestemte felt.

6. Virkemiddelapparatet 2.0 må følges opp

Tiltak som «én vei inn», designtenkning som rød tråd og samordning av virkemidler vil kunne bidra til et mer brukervennlig virkemiddelapparat og økt forskning i næringslivet. 

Nivået på bevilgningene til næringsrettede virkemiddelapparater må styrkes hvis vi skal nå målet. Vi vet at de utløser mer forskning i næringslivet, og så bør innretningen gjennomgås for å få maks uttelling. Resultatet av strategien må ikke bli slik at man skyver ansvaret over på de private og reduserer de offentlige bevilgingene. Et så ambisiøst mål — som skal nås på så kort tid — krever en kraftsatsing langs flere fronter.