- Formålet med et eget lederlønnssystem var å gjøre det enklere å rekruttere og holde på gode ledere i staten. Når ordningen ikke fungerer etter hensikten er det riktig å skrote den, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.

Lederlønnsutvalget mener det i liten grad er noen sammenheng mellom resultater og lønn, og at praktiseringen av systemet er rigid. Ifølge utvalget rekrutteres ledere i dag inn på et relativt høyt lønnsnivå fordi muligheten for senere lønnsøkning er liten. En viktig grunn er at ledernes lønnsutvikling skal følge frontfagsrammen det enkelte år.

Utvalget anbefaler at hovedtariffavtalene bør være rammen for et fremtidig lederlønnssystem. Ledere som i dag er på lederlønnssystemet bør føres tilbake til hovedtariffavtalene. Samtidig bør det utarbeides egne bestemmelser om lederlønn for lederne i staten. 

- Dette er helt i tråd med det Akademikerne stat har spilt inn. Hvis hovedtariffavtalene blir en felles ramme både for ledere og medarbeidere vil dette bidra til å gi lederlønnssystemet økt legitimitet, sier Kari Tønnessen Nordli. 

Rapporten som ble lagt frem 15. juni peker på flere utfordringer med dagens system og gir anbefalinger om kriterier for implementering av lederne i hovedtariffavtalene. Partene i staten vil diskutere anbefalingene i rapporten utover høsten.

Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Formålet var å forhindre et for stort lønnsgap mellom ledere i privat og offentlig sektor. Lederlønnssystemet skulle være et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige ledere. I dag er 234 ledere i staten tilknyttet systemet. Dette er blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene og toppledere i større statlige virksomheter.