Hatlen-utvalgets rapport om finansiering av universitets- og høyskolesektoren har vært på høring. Utvalget foreslår blant annet mer strategisk bruk av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forenkling av indikatorsystemet med blant annet fjerning av kandidatindikatoren og publiseringsindikatoren og at utviklingsavtaler får en større rolle i styringen av sektoren.

Akademikerne har styrebehandlet rapporten og støtter utvalgets forslag om å forenkle indikatorsystemet ved å gå fra åtte til to indikatorer, der bare indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader beholdes. 

– Det vil bidra til bedre måloppnåelse over tid. Forutsetningen er at dagens budsjettrammer blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen, sier Randeberg. 

Akademikerne er også positive til at utviklingsavtalene gis en større rolle i styringen av sektoren, og tror at dette kan bidra til økt mangfold og bedre arbeidsdeling. Vi ønsker imidlertid ikke at det skal knyttes finansiering til avtalene. 

– Vi er bekymret for at en slik kobling vil bidra til økte rapporteringskrav, flere tellekanter og mer byråkrati. Det vil være uheldig når man nå har sendt et tydelig signal om at man skal ha større tillit til og mindre detaljstyring av sektoren, sier Randeberg. 

Utviklingsavtalene må ha som grunnprinsipp at de støtter universitetets autonomi, den frie forskning og forskningsbasert undervisning.

Etterlyser retning

Akademikerne er enig med utvalget i at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må brukes mer strategisk, og at den vektlegges mer i utviklingsavtalene og etatsstyringen. Det forutsetter at den gir klare signaler om prioriteringer for en fireårsperiode. 

Akademikerne støtter også utvalgets signaler om at planen må brukes i dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge. For at planen skal kunne ha en slik styringsfunksjon, må den endres betydelig. 

– Akademikerne mener planen i dag ikke gir grunnlag for en klar prioritering eller signaler om dimensjonering. Den er mer et dokument som danner bakteppe for opptrappingsplaner, men det vi trenger nå er en tydelig retning på forsknings- og utdanningsarbeidet, sier Randeberg

Akademikerne er enig i at man kan vurdere å redusere antallet finansieringskategorier, men er svært opptatt av at dette ikke må bidra til at tilbudet til de særlig ressurskrevende studiene blir dårligere. Det kan bli krevende å vurdere hvilke av studiene som kvalifiserer for å rykke over i en høyere kategori. Faste vurderingskriterier må derfor utformes i tett samarbeid med sektoren.

– Vi er imidlertid bekymret for at forslaget ikke er godt nok utredet. Dersom man skal gjøre endringer i finansieringskategorier, må det være basert på solid dokumentasjon. Vi etterlyser derfor en konsekvensutredning, avslutter Randeberg. 

Les akademikernes høringssvar.