01. desember, 2022
– Oppdatert 01. desember, 2022
Nyheter
– Viktig at studiestøtten trappes opp til 1,5 G i løpet av stortingsperioden
SV sikrer studentene mer studiestøtte i budsjettavtalen med regjeringen. Samtidig er det trist at SV ikke har klart å stoppe innføringen av skolepenger for utenlandsstudenter i Norge og kuttet i stipend til norske studenter i utlandet, mener Akademikerne.
Tirsdag ble regjeringen enige med SV om neste års statsbudsjett.
Akademikerne er glad for at studiestøtten økes med 5400 kroner i året i tillegg til 3600 kroner regjeringen allerede hadde foreslått. Det betyr at studiestøtten for 23⁄24 vil være i overkant av 137 000 kroner. Men målet om studiestøtte som knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som tilsvarer ca 167 000 kroner, er ikke nådd.
– SV lovet at de skulle presse regjeringen til å øke studiestøtten i høstens budsjettforhandlinger, og de har levert! Nå er det viktig at studiestøtten trappes opp til 1,5 G i løpet av stortingsperioden, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.
Statsminister Jonas Gahr Støre viste på pressekonferansen tirsdag kveld til krevende økonomiske tider og at statsbudsjettet for 2023 er stramt. Det er nettopp i slike tider det er ekstra viktig å gjøre de rette prioriteringene som sikrer fremtiden vår. For eksempel er investeringer i utdanning og kunnskap klokt, mener Akademikerne.
– Å satse på studentene er å investere i fremtiden. Det er de som skal være drivkraften i et fremtidig grønt arbeidsliv og ivareta velferdsstaten med en stadig eldre befolking og nye utfordringer. Derfor må vi sørge for en studiefinansiering som er til å leve av.
Studiestøtten er også grunnleggende for sosial utjevning.
– Studiestøtten må økes for at utdanning ikke skal bli et gode kun for de med støtte hjemmefra. Alle skal ha lik mulighet til utdanning i Norge.
Stenger døren til verden
- Det er trist at det blir innført skolepenger for utenlandsstudenter og at SV ikke har klart å stoppe det i forhandlingene. Det vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar å innføre skolepenger for mange utenlandske studenter.
Det var regjeringen som la frem forslaget i budsjettet 6. oktober.
– Gratis utdanning er et av de største konkurransefortrinnene Norge har i den internasjonale konkurransen om kompetanse. Nå går det tapt, sier Randeberg.
Akademikerne er også bekymret fordi gratisprinsippet nå er brutt.
- Dessverre er det slik at hvis man først har innført skolepenger for noen, er veien til å innføre skolepenger for alle kortere.
Budsjettenigheten mellom regjeringen og SV førte heller ikke til en endring i regjeringens kutt i stipend til norske utenlandsstudenter.
- Vi stenger døren for verden, og skrur tiden tilbake. Dette gjør at en gruppe studenter med allerede høy studiegjeld vil få enda høyere gjeld. Faren er at færre tar en utdanning i utlandet.
Muligheten til å studere i utlandet er både viktig for enkeltstudentene og samfunnet.
- Det er viktig at norske studenter kan studere i utlandet. Både fordi vi trenger impulser fra utlandet, men også fordi vi blant annet trenger flere leger og veterinærer enn vi utdanner selv. Hvis ikke utenlandsstudier skal bli et gode for et lite mindretall, må støtten være tilstrekkelig.
Ekstra skatt på kompetanse
Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober overrasket regjeringen med forslag om å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekt over 750 000 kroner.
- Det er beklagelig at kunnskapspartiet SV støtter regjeringens ekstraskatt på kompetanse. Vi frykter skatten vil ramme alle bransjer som lever av innovasjon og bremse grønn omstilling i norsk næringsliv.
Akademikerne mener det også er betenkelig at Stortinget nå kommer til å innføre en stor avgiftsøkning uten at det er utredet.
– Det er lovet at dette skal være en midlertidig skatt. Vi mener politikerne raskest mulig må komme tilbake med en klar sluttdato.
Endrer ikke dagpengeopptjening
Regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett å begrense opptjeningstiden i dagpengeordningen til de siste 12 månedene. I dagens regelverk kan man beregne dagpenger basert på arbeidsinntekten siste 36 månedene dersom det gir bedre uttelling.
Akademikerne har vært imot regjerings forslag fordi det ville rammet de som har jobbet redusert, tatt utdanning og levd av lav inntekt kombinert med ytelser som f.eks. studielån. Forslaget ville også hemmet omstilling gjennom kompetanseutvikling.
Regjeringens forslag er nå lagt dødt i budsjettenigheten.
– Dette ville rammet de som er dårligst stilt. Det er en lettelse at regjeringen har snudd og at dagens opptjening består, sier Lise
LES OGSÅ: