I tillegg til statsminister Jonas Gahr Støre, var finansministeren, arbeids- og inkluderingsministeren, kommunal- og distriktsministeren, forsvarsministeren, landbruks- og matministeren og fiskeri- og havministeren til stede for å få innspill fra arbeidslivet.

– Akademikerne er opptatt av at vi tar imot flyktningene på en god måte, og at da er det helt essensielt at kommunene har nødvendig kompetanse og kapasitet til å møte deres behov, sa generalsekretær i Akademikerne Bengt Holmen. 

Holmen uttrykte bekymring for at mange kommuner ikke er rigget for å ta imot større mengder traumatiserte mennesker. Mange kommuner mangler psykologer og sliter allerede med å ha nok fastleger til egen befolkning. Det er også mangel på ansatte med kompetanse på å ta imot barn med svært sammensatte behov etter å ha opplevd krig i hjemlandet. 

En ressurs

Samtidig har mange av de ukrainske flyktningene som kommer kompetanse som det er behov for i det norske samfunnet. Akademikerne mener derfor det er viktig både for den enkelte og samfunnet at de kan komme ut i arbeid raskt. 

– Det innebærer at vi må være fleksible og få nødvendig godkjenninger og påfyllingskurs på plass så fort som mulig. Her kan vi bli bedre.

Viktig med studieplasser

Akademikerne synes det er bra regjeringen har sørget for 1000 ekstra studieplasser til ukrainske flyktninger. 

– For å utnytte dem best mulig må det utvises fleksibilitet med tanke på studiekompetanse og oppstartstidspunkt. Vi må imidlertid følge med på bruken av dem og integreringen av studentene, sa Holmen. 

Akademikerne mener det er viktig at ordningen må evalueres slik at vi kan tilpasse underveis og ikke minst lære av erfaringene til senere kriser. 

Bekjempe propaganda

Holmen la også vekt på at i krisetider er det særdeles viktig å hegne om akademisk frihet og en presse fri for sensur. 

– Vi kan ikke ha en relativ ytringsfrihet, selv i møte med russisk propaganda. Det beste botemiddelet mot propaganda er det frie ordskifte.