Norge og verden er inne i usikre tider på grunn av stigende matvarepriser, energikrise og krigen i Ukraina. Regjeringen har allerede varslet et stramt budsjett. 

– Det må prioriteres hardere. Derfor er det viktig at vi gjør kloke investeringer som vi vet vil lønne seg i fremtiden, sier Randeberg.

Studiestøtten strekker ikke til

– Å satse på studentene, er å investere i kunnskap og fremtidig verdiskaping for samfunnet. Vi må sørge for en studiefinansiering som er til å leve av og som gjør at studentene kan fullføre på normert tid. Det er åpenbart at det koster både samfunnet og den enkelte når studentene blir forsinket ut i arbeidslivet. Vi har ikke råd til å svikte studentene, sier Randeberg. 

Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer i 2022 167 215 kroner, mens den til sammenligning i år ligger på 128 887 kroner. 

– Det handler også om at alle skal ha lik mulighet til utdanning. En stadig svakere studiestøtte truer denne muligheten. Med dagens prisstigning blir det vanskeligere dag for dag for studentene å klare seg. Utdanning må ikke bli et gode for de få og privilegerte. Da vil den sosiale ulikheten i samfunnet øke, vi vil gå glipp av gode kandidater og vi vil på sikt tape konkurransekraft. 

Ferske tall fra SIFO viser at studenter bør ha 11 300 kroner i måneden til utgifter utenom boutgifter. Dagens studiestøtte gir 11 700 kroner i snitt. Studentene går med andre ord hele husleien på flere tusen kroner i underskudd hver måned uten jobb eller hjelp hjemmefra. 

– Selvfølgelig kan studentene jobbe ved siden av studiene, men med måte. De skal også ha et liv ved siden av jobb og studier som gjør at de også kan ha god psykisk helse. Økt studiestøtte betyr at de vil kunne de konsentrere seg mer om studiene og bekymre seg mindre for økonomien, sier Randeberg. 

Levekårsundersøkelsen fra SSB viser at en heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, og studentene med jobb bruker i snitt tre timer mindre i uken på studier enn de som ikke jobber.

Inkludere alle

En av de aller største samfunnsutfordringene våre er hvordan vi skal få flest mulig i jobb for å opprettholde velferdsstaten vår. Prislappen på at 100 000 under 30 år har hverken jobb eller studier å gå til er høy, både for den enkelte i form av tapt arbeidsinntekt og for samfunn i tapt verdiskaping og økte trygdeytelser. 

– Det er altfor mange, og det koster både den enkelte og samfunnet dyrt. Utdanning og arbeid er nøkkelen til et inkluderende samfunn. Vi har forhåpninger til regjeringens ungdomsgaranti, og forventer konkrete planer for å få tiltak innen helse, utdanning og arbeidsliv til å virke sammen. 

Må ikke svikte forskningen

Selv om regjeringen har varslet at mange av løftene i Hurdalsplattformen ikke kan gjennomføres, har statsministeren presisert at intensjonene skal følges opp. 

Regjeringen skriver i erklæringen at: «Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss.»

– Det er vi helt enige i. Forskning bidrar sterkt til å sikre vår velferd og verdiskaping. Det er en av de viktigste oppgavene vi gjør for samtiden og generasjoner etter oss. Investerer vi ikke i forskning, sparer vi oss til fant. Det er svært uklokt, sier Randeberg.

En av de som er bekymret for norsk forskning er professor i biomedisinsk innovasjon Jan Terje Andersen ved Universitetet i Oslo. Han forsker på og utvikler teknologi som kan gi oss nye medisiner. Han er redd Norge går glipp av viktige talenter hvis vi ikke satser på forskning.

– Vi er også bekymret for at både velferdssamfunnet og bedriftenes konkurranseevne blir rammet dersom forskningen strupes, sier Randeberg. 

For 2023 mener Akademikerne at regjeringen særlig må prioritere:

• Å dekke det resterende underskuddet i Forskningsrådet som skyldes kutt og omprioriteringer
• Fullfinansiering av RES-EU
• Sikre midler til utlysning av FRIPRO i 2023

Må få ned energiforbruket

En av de store bekymringene for både folk og politikere nå er dagens energikrise. Den må løses på kort og lang sikt. Mens utbygging av miljøvennlig kraftproduksjon tar tid, kan vi spare mye nå ved energieffektivisering. Det må regjeringen legge til rette for i større grad, mener Akademikerne.

– Strømkrisen må møtes med treffsikre ordninger og tiltak som gir økt strømsparing både for privatpersoner og bedrifter. Regjeringen må derfor sørge for en solid styrking av Enova, sier Randeberg.