Blogg

Tre steg for å forlenge seniorenes yrkesliv

Seniorene er en arbeidskraftressurs, som samfunnet er helt avhengig av framover. Men i dag er insentivene for å stå lenge i arbeid svakere enn da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011.

Tre steg for å forlenge seniorenes yrkesliv
Konstituert leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, foreslår tre steg arbeidsgivere bør ta for å få seniorer til å stå lengre i arbeid. Foto: Thomas Eckhoff.
Lise Lyngsnes Randeberg

Lise Lyngsnes Randeberg

Konstituert leder i Akademikerne
15. september, 2022 – Oppdatert 15. september, 2022

Systemet harmonerer rett og slett ikke med den kraftige økningen i levealder. De som ønsker og kan jobbe lenger bør kunne gjøre det, og det må lønne seg økonomisk og personlig. Vi trenger en holdningsendring og arbeidsgivere må investere i seniorene. Det er en investering som lønner seg.

Hele dette innlegget ble publisert i Dagens Perspektiv.

Jeg foreslår tre steg som arbeidsgivere i det ganske land bør ta for å stimulere til lengre liv i arbeid:

1. Endre holdning

Kombinasjonen langt liv, fagkunnskap og trygghet, med etter- og videreutdanning, gir forutsetninger for at seniorene i arbeidslivet er de best kvalifiserte av oss alle. Da er det er et paradoks at arbeidsmarkedet blir mye tøffere når man nærmer seg 60 − mange år før mange når pensjonsalder!

I Senter for seniorpolitikks ferske rapport kommer det frem at ledere er skeptiske til å ansette de over 60. Likevel viser det seg at de samme lederne er svært fornøyde med de 60-åringene de allerede har i staben. Dette gir ikke helt mening, og i rapporten forklares det med at arbeidsgivere ofte har dårlig kunnskap og fordomsbasert syn på eldre i jobb.

Videre har Institutt for samfunnsforskning tatt til orde for at vi må forstå aldersfobien bedre når vi skal få eldre til å stå lenger i arbeid. Forskergruppa tegner et bilde av et arbeidsliv med kontinuerlig omorganiseringer og effektiviseringsprosesser der de eldste ryker ut.

Akademikerne arbeider for et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv hvor den enkeltes ressurser, kompetanse og arbeidsevne ivaretas, utvikles og utnyttes best mulig i alle faser av yrkeslivet. Her er gode arbeidsmiljø essensielt.

Vi må ha et arbeidsliv der seniorene får utviklet seg gjennom nye utfordringer og ansvar, og der man anerkjenner at aldring for de aller fleste arbeidsføre er ensbetydende med økt kunnskap og erfaring. 

Psykologer er en yrkesgruppe som med hell har satt erfarings- og kunnskapsutveksling i system der ferskere psykologer lærer av de mer erfarne. Veiledningstjenesten gir en psykolog en erfaren kollegas perspektiv på sitt arbeid. Den mer erfarne psykologen får opplæringen som trengs for å være veileder.

Dette vet vi fungerer, og er noe som bør kunne overføres til andre yrker. Og dette er vinn-vinn: Seniorene blir stimulert til å holde seg oppdatert, og erfaring og kunnskap overføres til de ferskere psykologene.

2. Legg til rette for livslang læring

Norsk seniorpolitisk barometer viser at ingen aldersgrupper føler at de mestrer jobben bedre enn seniorene. Samtidig får denne gruppen sjeldnere enn andre mulighet til å lære seg nye ting og teste nye arbeidsoppgaver.

Dette er ikke et særnorsk fenomen. Også FN peker på at tilgang til spesialisering minker med alderen.

Det bringer oss til det andre steget for å stimulere til lengre liv i jobb: Også seniorene må få videreutvikle sin kompetanse. 

Saken fortsetter under annonsen

I Akademikernes ferske undersøkelse, utført av Respons analyse, svarer under åtte prosent av de over 60 år at arbeidsgiveren har foreslått kompetansehevingstiltak det siste året, mot 22 prosent blant de under 44 år. 

Det er for dårlig. Skal man jobbe lenger, må arbeidsgivere investere i seniorene, og de må inspirere og gi støtte til videreutvikling. Nest etter faglig påfyll, er det kunnskap om nye digitale arbeidsverktøy og programmer de over 60 har behov for.

Samtidig sier 6 av 10 seniorer i samme undersøkelse at de ønsker å gjennomføre kurs eller studier i løpet av de kommende 12 månedene. Dette er en ressurs vi må utnytte. Andre ønsker kompetanseutvikling gjennom å få nye oppgaver, delta i faglige nettverk, seminarer eller konferanser.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de over 60 i mindre grad enn andre deltar i denne typer opplæring. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at man som arbeidstaker også har et ansvar selv. Her har fagforeningene en oppgave for å oppfordre og inspirere til etter- og videreutdanning.

3. Gjør det lønnsomt å stå i arbeid

Da Pensjonsutvalgets rapport kom i juni uttalte Akademikerne at det skal lønne seg å stå lenge i jobb, både økonomisk og personlig. Det lønner seg ikke dersom man opplever å bli utdatert, irrelevant og tilsidesatt.

I dag kan 70-åringer bli sendt på dør av arbeidsgiver uten annen grunn enn alderen. Dette sender et svært negativt signal. I tillegg skvises seniorer over i trygd fordi man bare har rett på sykepenger i 60 dager etter 67 år. Akademikerne mener derfor at alle arbeidstakere må ha det samme stillingsvern i arbeidsmiljøloven, og at de sosiale ytelsene som sykepenger må gjelde for også de over 67. 

Saken fortsetter under annonsen

Like mangfoldige som unge

Alle skal ikke stå i jobb til de blir over 70. Eldre er like mangfoldige som unge. Og de har ulike forutsetninger, evner, bakgrunner og yrker og utdannelse. De som kan og vil, må det legges til rettes for.

Vi har alle et ansvar for å inkludere og ikke diskriminere, og negative holdninger til eldre ser ut til å finnes overalt i samfunnet. Men på arbeidsplassen må arbeidsgiveren ta roret, og tillitsvalgte er viktige støttespillere i dette arbeidet.