03. oktober, 2022 – Oppdatert 03. oktober, 2022

Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter Anne-Kari Bratten skriver i DN at hun er bekymret for konsekvensene dersom Ytringsfrihetskommisjonen får det som de vil. 

Dette innlegget ble først publisert på DN​.no.

Kommisjonen foreslår å gjøre det tydeligere for offentlig ansatte hva de kan snakke om utad uten å bli straffet eller etterforsket, og at de kan snakke om det utad før de varsler internt. Kommisjonen påpeker også at offentlige ansatte har en lojalitetsplikt overfor samfunnet til å bidra i den offentlige debatten fordi de forvalter verdier på vegne av samfunnet. Bratten mener det kan leses som at de ansatte har ytringsplikt og at det vil ødelegge for tilliten internt. 

Det er ikke Akademikerne enige i. Vi er langt ifra en realitet der offentlige ansatte føler de har plikt til å ytre seg. Tvert imot viser kommisjonen til at stadig flere, i kraft av sitt arbeid, legger bånd på seg og lar være å ytre seg offentlig. I en undersøkelse blant våre medlemmer i 2019 svarte 35 prosent at de hadde liten eller svært liten grad av faglig ytringsfrihet der de var uenige med arbeidsgiver. En klargjøring vil bidra til at ytringsfriheten oppleves mer reell. 

Vi er trygge på lojalitetsplikten overfor arbeidsgivere er sterk blant offentlige ansatte og at også taushetsplikt overholdes. Dette vil ikke bidra til frislipp av offentlig ansatte som bare venter på en mulighet til å rase i media, men derimot skape trygghet.

En Fafo-rapport fra 2017 viser at fire av ti arbeidstakere har unnlatt å varsle om det kritikkverdige forholdet de har opplevd eller vært vitne til. 37 prosent av dem svarer at de trodde ubehagelighetene ved å melde ifra ville blitt for store. I samme rapport sier en av fem ansatte at de har blitt irettesatt når de uttalt seg offentlig. Like mange har mottatt negative reaksjoner etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. 

Dette er tankevekkende tall som vitner om at det finnes en viss engstelse blant arbeidstakere. De holder tilbake i frykt for mulige personlige konsekvenser. 

Ytringsfrihet er i aller høyeste grad et arbeidsmiljøspørsmål. Et godt ytringsklima dreier seg både om mulighet til å komme med ulike faglig vurderinger, om å kunne si fra om bekymringsverdige forhold uten å bli straffet for det og å kunne ytre seg utad når det er grunn til det. 

En god ytringskultur, som er grunnlaget for god meningsutveksling, kan ikke vedtas, den skapes på den enkelte arbeidsplass. Det gjør ledere og ansatte i fellesskap. Og her er de tillitsvalgte helt sentrale samarbeidspartnere for lederne. De kjenner virksomheten, kulturen, strukturene og hvordan de ansatte opplever ytringsklimaet. De lytter, samler erfaringer og videreformidler synspunkter og opplevelser fra ansatte. Det gir også ledelsen helt nødvendig innspill slik at de kan ta gode og opplyste valg. 

At ansatte ytrer seg internt og noen ganger også eksternt er ikke et tegn på illojalitet eller manglende tillit, snarere tvert imot. Et godt ytringsklima gir rett og slett gode arbeidsplasser og bidrar til et sunt og godt arbeidsliv. Det kommer også samfunnet til gode.

Bratten, det som trengs er ledere som bygger god ytringskultur innenfra. Med et godt ytringsklima er det også større sjanser for at de ansatte kommer til ledelsen med bekymringer eller ønske om å delta som fagperson i offentlig debatt, heller enn å gå til pressen først.