Nyheter

Regjeringen foreslår lovendringer for å styrke arbeidstakernes rettigheter

– Vi er glade for at regjeringen følger opp flertallet i Fougnerutvalgets forslag om å styrke rettighetene til arbeidstakerne, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Regjeringen foreslår lovendringer for å styrke arbeidstakernes rettigheter
Regjeringen følger opp Fougnerutvalgets utredning om fremtidens arbeidsliv som ble lagt frem i 2021. Foto: Akademikerne.
16. desember, 2022 – Oppdatert 16. desember, 2022

Regjeringen foreslår blant annet at de som jobber i midlertidige stillinger skal få rett til fast jobb etter tre år, mot dagens fireårsregel. 

– Dette er et viktig ledd i å begrense bruken av midlertidige ansettelser i norsk arbeidsliv. Det vi etterlyser fra regjeringens side er imidlertid å ta tak i begrepet praksisarbeid, sier Randeberg. 

Fougnerutvalget var tydelig på at det er behov for å klargjøre nærmere når praksisarbeid tillater at man ansetter arbeidstakere midlertidig. 

– I en tid der videreutdanning og spesialisering blir normalen, er det behov for å stramme inn begrepet. Midlertidig ansettelse i praksisarbeid må ikke inkludere spesialisering etter endt grunn- eller yrkesutdanning. Et eksempel er leger i spesialisering. 

LES OGSÅ:

Tydeliggjøring av hvem som er arbeidstaker 

Regjeringen foreslår å lovfeste de viktigste kriteriene for å avgjøre om man er arbeidstaker eller ikke. Samtidig ivaretar forslaget ønsket våre næringsdrivende medlemmer har om faktisk å være selvstendige – ikke arbeidstakere. 

– Vi er opptatt av at regelverket skal være klart og brukervennlig, sier Randeberg. 

Akademikerne er positive til at regjeringen foreslår en presumpsjonsregel. Det vil si at man skal regnes som arbeidstaker dersom ikke oppdragsgiver kan bevise at det er overveiende sannsynlig at man er selvstendig næringsdrivende. 

Flere rettigheter for ansatte i konsern

Regjeringen foreslår at ansatte i konserner skal gis bedre rettigheter enn i dag ved at vernet mot usaklig oppsigelse styrkes. Det foreslås samtidig å gi disse arbeidstakerne større rettigheter til informasjon og drøfting. I motsetning til dagens regler, foreslås det nå at ansatte må tilbys annet passende arbeid i konsernets andre virksomheter før de kan bli sagt opp. Det foreslås i tillegg å gi ansatte som er sagt opp, fortrinnsrett til ny ansettelse i andre virksomheter i konsernet.

– Det er bra at regjeringen foreslår enderinger slik at arbeidstakere i konsern er bedre i varetatt ved for eksempel omstruktureringer. Forslagene vil også fremme medvirkning og samarbeid gjennom nye regler om informasjon og drøfting i konsern. Dette betyr mye for å sikre godt et arbeidsmiljø og vi er glade for at dette nå foreslås, sier Randeberg.

Også utover konserntilfellene styrkes arbeidstakernes rettigheter til medvirkning. Terskelen for når ansatte kan kreve å få opprettet arbeidsmiljøutvalg (AMU) på arbeidsplassen senkes. I dag går grensen ved 30 ansatte, regjeringen vil senke den til ti ansatte. Samtidig foreslås det at virksomheter med over 30 ansatte får en plikt til å opprette AMU. Dagens grense går ved 50.

Det foreslås også at innleide og selvstendige oppdragstakere skal bli omfattet av verneombudsordningen som til nå bare har omfattet arbeidstakerne i virksomheten. I forslaget ligger det også at grensen for å kunne avtale seg vekk fra verneombudsordningen senkes. Det vil dermed bare være i virksomheter med færre enn fem ansatte at man kan avtale seg vekk fra å ha verneombud. Dagens grense er ti ansatte. Forslaget gjør det fortsatt mulig for de aller minste bedriftene å gjøre avtaler om unntak.

LES OGSÅ: