– Pensjon er et stort og viktig tema for dagens arbeidstakere. Derfor mener vi at det er helt nødvendig at hovedorganisasjonene involveres i den videre oppfølgingen av Pensjonsutvalgets rapport, sier Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne. 

I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn i Norge, og vi lever stadig lengre. I 2020 var forventet levealder i Norge 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn (FHI). Dette betyr både økte utgifter til helse- og omsorgstjenester, og økte pensjonsutgifter. 

I 2011 la Stoltenberg-regjeringen fram pensjonsreformen, som blant annet skulle hindre en dramatisk økning i pensjonsutgifter i folketrygden som følge av at vi stadig lever lengre i dette landet. 

Det er to år siden daværende regjering bestilte rapporten som legges fram torsdag.

– Regjeringen må søke bred, tverrpolitisk enighet for å sikre et mer bærekraftig pensjonssystem. Vi må både utnytte de eldres kompetanse og egenskaper, og hindre at vi utarmer statskassa med unødvendige pensjonsutgifter, sier Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne.

– Vi må jobbe lengre og det må lønne seg

Utvalgets oppgave var å evaluere pensjonsreformen, og sentralt står de enorme utfordringene det norske samfunnet står overfor med en stadig eldre befolkning. Akademikerne mener det er viktig at man gjør mindre justeringer ved behov, ikke store brå endringer. 

– I dag er faktisk insentivene for å stå lenge i arbeid svakere enn da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, kommenterer Randeberg.

– I dag harmonerer rett og slett ikke systemet med den kraftige økningen i levealder. De som ønsker og kan jobbe lengre bør kunne gjøre det, og det må også lønne seg. 

Utvalget foreslår nettopp at aldersgrensen for pensjon bør oppheves og erstattes med et system der grensen heves i takt med økt levealder.

Mange pensjonister kunne stått lengre i arbeid. Akademikerne mener det er synd at deres livslange erfaringer og kompetanse ikke utnyttes bedre i dag. 

– Vi er derfor glade for at utvalget foreslår å øke pensjonsalderen. Tiden er også overmoden for justering av aldersgrenser for stillingsvern, og det haster mest i offentlig sektor.

Når pensjonsalderen økes, må også aldersgrensen på andre ytelser økes.

– Når folk skal stå lengre i arbeid må vi også sørge for at sikkerhetsnettet, som for eksempel sykepenger og dagpenger, følger med, uavhengig av hvor gamle folk er. Det er bra at utvalget foreslår dette. Opplegget utvalget foreslår for å gjennomføre endringene vil ta lang tid før det får reell effekt. Her må man se på bedre løsninger, sier Randeberg.