Forskriften er viktig fordi trolig flere hundre tusen arbeidstakere vil jobbe helt eller delvis hjemmefra også etter koronakrisen. 

Samtidig viser en ny undersøkelse blant høyt utdannede som Respons Analyse har gjort for Akademikerne at så mange som 1 av 3 ikke har fått dekket noen løpende kostnader på hjemmekontoret i det hele tatt under koronakrisen. Verst er det i offentlig sektor der over halvparten ikke har fått noe dekket. 

– Hjemmekontor skal ikke være et tapsprosjekt for de ansatte, de må få dekket det som er nødvendig for å få jobben gjort. Men i dag er arbeidstakerne prisgitt arbeidsgivernes goodwill for å få dekket utgifter, sånn vil det fortsette å være fordi regjeringen har valgt å ikke legge dette inn i den nye forskriften, sier Randeberg.

Bra med revidert forskrift

– Det er bra at regjeringen har fått på plass en revidert hjemmekontorforskrift. Regelverk var 20 år gammelt og overmodent for oppdatering. 

Et flertall høyt utdannede trives med hjemmekontor. De ønsker en kombinasjon også etter krisen. (lenke til tidligere saker) Så mange som 8 av 10 akademikere ønsker å kunne jobbe minst en helt dag i uken fra hjemmekontoret, forutsatt at det skjer frivillig og ikke er ensidig pålagt. 

Dette er endringene:

• En tydeliggjøring av når forskriften gjelder.
• Et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
• En tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.
• At Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med at arbeidsgiver overholder forskriftens krav. Arbeidstilsynet kan uansett ikke føre tilsyn i arbeidstaker hjem uten etter avtale med den ansatte.
• At de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

Men ikke nok 

Akademikerne mener at det ikke holder å oppdatere bare hjemmekontorforskriften, også andre regler som berører hjemmekontor og annet fjernarbeid må oppdateres. 

– Blant annet opplever mange usikkerhet om man er yrkesskadedekket ved hjemmekontor og annet fjernarbeid, og lovpresiseringer her må nå på plass. Det er også på høy tid å få gjort skattereglene mer arbeidsstedsnøytrale.

Akademikerne mener derfor det er behov for en mer helhetlig regelgjennomgang slik at nødvendige endringer gjøres i relevant lovverk. 

– Dette har vi påpekt siden pandemiens begynnelse. Det haster med å sette i gang arbeidet.

Oslomet har fått i oppdrag å undersøke omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Sluttrapporten kommer i april i år. Regjeringen påpeker i dag at det skal forskes videre på hjemmekontor frem til 2026

– Selv om det er behov for å få mer kunnskap om hjemmearbeid etter pandemien, er det ingen grunn til å vente med å igangsette arbeidet med å få reglene om yrkesskade og skatt oppdatert. Vi kan ikke vente fire år til med dette, avslutter Randeberg.