Meninger

Mester-masterrivaliseringen hører hjemme på historiens skraphaug

Vi må ikke lage kunstige skiller mellom fagskolene og høyere utdanning. Samfunnet kan ikke få for mye kompetanse. Derfor må vi spille på lag, skriver leder i Unio Ragnhild Lied og leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Mester-masterrivaliseringen hører hjemme på historiens skraphaug
15. juni, 2022 – Oppdatert 15. juni, 2022

Tirsdag la Kompetansebehovsutvalget (KBU) frem sin rapport om høyere yrkesfaglig utdanning, fagskolene. Utvalget viser at behovet for fagskoleutdannede er stort, og at det sannsynligvis vil øke i årene fremover. Grunnen er nye kompetansebehov og at fagskolenes oppgave er å tilby korte, arbeidslivsrettede tilbud som kan tas i bruk i arbeidslivet uten andre opplæringstiltak.

Denne kronikken ble først publisert i Khrono.

Fagskolene har hittil hatt en viktig, men liten plass i utdanningssystemet. I 2021 var det 28 000 studenter ved fagskolene, mens det til sammenlikning var nesten 305 000 studenter ved universitetene og høyskolene. KBU peker imidlertid på at høyere yrkesfaglig utdanning utvikler seg raskere enn noen andre deler av det norske utdanningssystemet, blant annet fordi den prosentvise økning i antallet studenter er større. 

Ikke konkurrenter

Fagskoler og universitets- og høyskolene tilbyr grunnleggende forskjellige former for utdanning. Det er en styrke for hver av dem — og for samfunnet som helhet — at vi har to forskjellige utdanningsspor som utfyller hverandre, men ikke konkurrerer. Det er ingen tegn som tyder på at etterspørselen etter høyere utdanning er redusert eller vil kunne erstattes av utdanning på fagskolenivå. 

Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning reguleres av to ulike lover. Fagskoleloven slår fast at fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. Fagskolene skal være praksisbaserte og fylle behovet for kvalifisert arbeidskraft i samfunnet. Videre skal utdanningene bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt.

Universiteter og høyskolers oppgave er å tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Et hovedskille mellom de to utdanningene er kravet om forskning og forskningsbasert undervisning. 

Må bevare sin egenart

Det er viktig at fagskolen bevarer sin egenart og består som et selvstendig nivå og brobygger mellom videregående opplæring og høyere utdanning, og med sterk forankring i arbeidslivet. 

Fagskoler har en selvstendig rolle og stolt tradisjon som må utvikles og videreføres. Vi må unngå akademisering av fagskoleutdanningen og heller ikke gjøre fagskolene mer lik UH-utdanningene i innhold og lengde, i den tro at det vil øke attraktiviteten og status. Da kan vi risikere å miste en del av utdanningssystemet som er verdifull både for arbeidslivet og studenter som ønsker seg en kortere og med praksisrettet utdanning.

De gamle distriktshøgskolene og universitetene hadde en klar arbeidsfordeling hvor høgskolene skulle gi kortere, profesjonsrettede utdanninger for å dekke behovet i det lokale næringslivet. Dette har blitt svakere de siste årene, og høgskolene ligner mer og mer på universitetene. Det har skapt et tomrom som vi nå ser at fagskolene kan fylle. Da må vi å passé på at ikke det samme skjer med høyere yrkesfaglig utdanning. Vi må utdanne folk med god fagskolekompetanse, ikke med dårlig høgskolekompetanse. Og vi må for all del unngå en rivalisering mellom fagskole og høyere utdanning, men sørge for å utdanne nødvendig spesialistkompetanse på utdannet både fra videregående, fagskole, høgskoler og universitet. For å lykkes i omstilling må vi satse på utdanning og kompetanse på alle nivå. Det finnes ingen snarveier.

LES OGSÅ: – Fagskolene bør ha en tydelig og selvstendig rolle i utdanningssystemet