– Her er det mange gode forslag, og som i stor grad sammenfaller med våre innspill, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. 

Torsdag la utvalgsleder Siri Hatlen frem utvalgets rapport. Utvalget ble satt ned i september i fjor for å følge opp stortingsmeldingen «Styring av statlige universiteter og høyskoler».

– Vi er fornøyde med at utvalget har lyttet til oss og Tekna. Vi har jobbet sammen for å få til gode løsninger i sektoren. Nå starter jobben med å få det vedtatt. 

Randeberg er spesielt fornøyd med at utvalget foreslår mer strategisk bruk av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forenkling av indikatorsystemet med blant annet fjerning av kandidatindikatoren og publiseringsindikatoren, mer lokal frihet til å utvikle egen identitet for institusjonene og studieplasser for videreutdanning. 

Akademikerne har i innspillsrunden påpekt av at incentivene i styringssystemet i for stor grad knyttet til kvantitet og ikke kvalitet, og at det har vært behov for en forenkling. 

– Det er naturligvis fornuftig å ha incentiver som stimulerer til gjennomstrømming, men i dag veier dette incentivet urimelig tungt, sammenlignet med andre indikatorer. Det samme gjelder forskningen, hvor det gir bedre uttelling å publisere artikler i moderat kvalitet enn én av høy – og som virkelig har impact, sier Randeberg.

– En forenkling i indikatorsystemet og mer strategisk bruk av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og utviklingsavtaler vil sannsynligvis bidra til en dreining i riktig retning, mener Randeberg. 

Etter- og videreutdanning

- Vi er svært tilfredse med at utvalget foreslår at nye midler til institusjonene til videreutdanning og fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgningen til institusjonene. Utvalget anbefaler at en satsing på videreutdanning finansieres som en del av de årlige bevilgningene til institusjonene. Det betyr at en ekstra satsing på videreutdanning finansieres på samme måte som en økning av studiekapasiteten for øvrig, det vil si gjennom flere studieplasser. Det mener vi vil være lurt, påpeker Randeberg.

Etter- og videreutdanning inngår ikke i basisfinansieringen, og de gir dårlig uttelling i de resultatbaserte indikatorene. Dette gjør at det er ikke er lønnsomt å satse på livslang læring. Et stort antall søknadsbaserte ordninger bidrar dessuten til unødvendig mye administrasjon og lite forutsigbarhet ettersom finansieringen stort sett gjelder utvikling og pilotering.

Utvalget anbefaler også at regjeringen kan vurdere å styrke finansieringen med et påslag i satsen for gjennomførte studiepoeng for å gjøre det enda mer attraktivt for universiteter og høyskoler å legge til rette for videreutdanninger. 

- Dette var en anbefaling vi ga i vårt innspill, og som vi vil oppfordre regjeringen til å vurdere behovet for i lys av utvalgets forslag. Målet er ikke at det skal bli mer lønnsomt med små kurs enn store kurs, men like lønnsomt når kostnadene er tatt i betraktning, sier Randeberg.

Den høye midlertidigheten

Akademikerne har i innspillsrunden pekt på at det er en utfordring at en så stor andel av forskningen er eksternt finansiert. For mye konkurranseutsetting bidrar til at unødvendig mye tid går med til å jobbe med søknader og prosjektorganisering. Det leder også til høy bruk av midlertidige prosjektstillinger. 

- Vi kan ikke umiddelbart se at utvalget har tiltak som vil bedre den høye midlertidigheten i sektoren, men vil lese rapporten nøye og komme tilbake til dette, sier Randeberg.

LES OGSÅ:

• De jobber #forfellesskapet
• Bufferkapital kan få ned midlertidigheten i akademia