18. februar, 2022 – Oppdatert 18. februar, 2022

Fredag formiddag ble den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg lagt frem. Utvalget legger hvert år frem statistikk og beregninger som brukes som felles bakgrunnsmateriale for partene i lønnsoppgjørene. 

Årslønnsveksten i industrien samlet fra 2020 til 2021 er ifølge rapporten foreløpig beregnet til 3 prosent, mens anslaget for frontfagsrammen var 2,7 prosent ved fjorårets lønnsoppgjør noe offentlig sektor dessverre forholdt seg til som en fasit for sine oppgjør. 

Reallønnsnedgang

Med en prisvekst på 3,5 prosent fra 2020 til 2021 viser de foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg jevnt over at ansatte i offentlig sektor har hatt en reallønnsnedgang. 

Særlig undervisningsansatte har hatt en reallønnsnedgang det siste året. Nedgangen er større enn for øvrige grupper selv når man hensyn til at streik i 2021 trekker årslønnsveksten ned.

– Med reallønnsnedgang i en krevende periode for mange blir økonomi viktig i årets oppgjør. Nå er de økonomiske utsiktene bedre fordi vi er på vei ut av pandemien. Det gir rom for reallønnsvekst i årets tariffoppgjør med et anslag på prisveksten for 2022 på 2,6 prosent. 

Gapet mellom offentlig og privat sektor

Resultatet fra oppgjøret i fjor gjør at lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er minst like stort som tidligere. 

– Det er viktig å kunne bruke lønn for å beholde og rekruttere folk med viktig kompetanse som sikrer innbyggerne gode og helt nødvendige tjenester. 

Frontfagsmodellen skal sikre en lønnsvekst totalt i alle sektorer over tid, som reflekterer lønnsevnen i konkurranseutsatt næringsliv. Akademikerne mener det er viktig at frontfagsmodellen praktiseres som en norm over tid og ikke en fasit det enkelte år.

– Dette er en anledning til å redusere det store lønnsgapet til privat sektor. Vi forventer frie forhandlinger mellom likeverdige parter i alle sektorer, hvor lønn forhandles ut fra lokal lønnspolitikk og ikke med frontfaget som fasit. 

Her er de foreløpige hovedtallene for sektorene

• Industri samlet 3 prosent

• Industriarbeidere 2,75 prosent

• Industrifunksjonærer 3,25 prosent

• Finans 4 prosent

• Varehandel 4,75 prosent

• Staten 2,8 prosent

• Kommunene 2,7 prosent.

• Undervisningspersonell i kommunene 2,3 prosent

• Helseforetakene 3,5 prosent