Må fortsatt investere i ny kunnskap

Regjeringen skriver i erklæringen at: «Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss.» I regjeringens forslag til statsbudsjett kuttes forskningsbevilgningen med 476 millioner kroner. 

- Dette er en mørk dag for forskningen. Vi er enige i at det må prioriteres i en tid med knappe ressurser. Men nettopp derfor er det viktig at vi gjør kloke investeringer som vi vet vil gi en fremtidig høy avkastning. Forskning er definitivt en klok investering fordi det bidrar sterkt til å sikre vår velferd og verdiskaping. Investerer vi ikke i forskning i dag, kan vi ikke hente ut gevinstene i morgen, sier Randeberg

For 2023 mener Akademikerne at det særlig må prioriteres å sikre midler til tildeling av FRIPRO-midler også i 2023. Akademikerne er tilfreds med at regjeringen foreslår at Forskningsrådet skal få fullmakter til å disponere mellom poster, slik at Forskningsrådet kan bringe budsjettene i balanse. Randeberg mener det burde ha kommet en ekstrabevilgning til Forskningsrådet for å dekke tidligere kutt og omprioriteringer for å fortsatt opprettholde høy aktivitet, blant annet på FRIPRO som er helt sentral for grunnforskningen. 

- FRIPRO finansierer grunnleggende, fri forskning. Prosjektideene kommer fra forskerne selv. Dette er forskningen som senere innovasjoner i tjenester og produkter bygger på. Det er også inngangsporten for mange unge forskere til en forskerkarriere, sier Randeberg. 

Akademikerne er fornøyd med at regjeringen sikrer bevilgningen til RETUR-EU ordningen. Suksessen i EU er svært viktig for norsk forskning framover.

- Studiestøtten monner ikke

Regjeringen legger ikke opp til å øke studiestøtten, men øker bevilgningene med 85,3 millioner kroner i 2023 for å treffe bedre på prisveksten. 

- Budsjettet gir ikke studenter økt kjøpekraft. Når studiestøtten ikke strekker til risikerer vi at de sosiale ulikhetene i samfunnet øker, at vi går glipp av talenter og at vi på sikt taper konkurransekraft. Alle skal ha lik mulighet til utdanning. En stadig svakere studiestøtte truer denne muligheten. Utdanning må ikke bli et gode for de få og privilegerte, sier Randeberg. 

Ferske tall fra SIFO viser at studenter bør ha 11 300 kroner i måneden til utgifter utenom boutgifter. Dagens studiestøtte gir 11 700 kroner i snitt. Studentene går med andre ord hele husleien på flere tusen kroner i underskudd hver måned uten jobb eller hjelp hjemmefra. 

- Dagens studenter vil bli drivkraften i morgendagens grønne arbeidsliv. De skal ivareta velferdsstaten med en stadig eldre befolking og nye samfunnsutfordringer. Å satse på studentene er å investere i fremtiden, sier hun.

Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer i 2022 kr 167 215, mens den til sammenligning i år ligger på kr 128 887. 

Levekårsundersøkelsen fra SSB viser at en heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, og studentene med jobb bruker i snitt tre timer mindre i uken på studier enn de som ikke jobber.

Sier nei til skolepenger

Randeberg er kritisk til å innføre skolepenger for utenlandsstudenter og mener dette er et løftebrudd. Det står i Hurdalsplattformen og i partiprogrammene til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet at høyere utdanning skal være gratis også for utenlandsstudenter. 

- Å innføre skolepenger er brudd med gratisprinsippet – et grunnleggende prinsipp i utdanningssystemet vårt som vi verdsetter høyt her i Norge. Gratis utdanning er også et av de største konkurransefortrinnene Norge har i den internasjonale kompetansekampen.

Randeberg mener det vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar å innføre skolepenger for utenlandske studenter.

Roser satsingen på å hindre frafall

Regjeringa vil styrke arbeidet med å få flere til å fullføre videregående opplæring og øker tilskuddet til flere læreplasser og «fagbrev på jobb»-ordningen og vil gjøre endringer i opplæringsloven. Bevilgningene øker med 330 millioner kroner til formålene. 

- Jeg er glad regjeringen styrker arbeidet med å forebygge frafall i videregående skole. Utenforskap er en av de store utfordringene i samfunnet. De som faller ut av videregående skole har større risiko for å ikke komme inn i og falle ut av arbeidslivet, sier Randeberg. 

Bevilgningen skal også gå til å finansiere endringer i opplæringsloven innebærer blant annet å utvide øvre aldersgrense for målgruppa for oppfølgingstjenesten for personer utenfor utdanning og arbeid fra 21 til 25 år. Også plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringa og plikt for kommunene og fylkeskommunene til å gi en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, omfattes av bevilgning. 

Fornøyd med ungdomsgarantien

Regjeringen vil også prioritere flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid og utdanning og vil styrke tilbudet for psykisk helse. Nærmere 900 millioner settes av til disse formålene.

- Denne ungdomsgarantien vil forhåpentligvis gjøre at færre unge står utenfor, og her er det veldig viktig at regjeringen holder trykket oppe. Dette er en av de aller største samfunnsutfordringene våre. At rundt 100 000 under 30 år har hverken jobb eller studier å gå til, koster både dem og samfunnet dyrt, sier Randeberg.

En av de aller største samfunnsutfordringene våre er hvordan vi skal få flest mulig i jobb for å opprettholde velferdsstaten vår. 100 000 under 30 år har hverken jobb eller studier. Prisen for dette er høy, mener Randeberg, både for den enkelte i form av tapt arbeidsinntekt og for samfunn i tapt verdiskaping og økte trygdeytelser. 

- Utdanning og arbeid er nøkkelen til et inkluderende samfunn, derfor er vi er glade for at regjeringens ungdomsgaranti kommer nå og at det er knyttet ressurser til for å få den gjennomført, sier hun.

Budsjettøkningen er fordelt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

(Saken er oppdatert kl 1430 med avsnitt om skolepenger).