– Her gjelder begrensningens kunst. Hva skal rammene være, og hva er målet, spør Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg, om tillitsreformen i offentlig sektor. 

Regjeringen har definert reformen som et av deres viktigste prosjekter, og er opptatt av at dette er en reform som skal skje nedenfra. Derfor inviterte kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp), partene i arbeidslivet til et innspillsmøte tirsdag. 

Behovet for en slik reform er begrunnet i undersøkelser som viser at rapporteringskrav, aktivitetsmål og kontrolltiltak kan gå ut over fleksibiliteten og kvaliteten i offentlige tjenester. 

Nødvendig med lokal forankring

I Hurdalsplattformen står det at en tillitsreform handler om «å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter».

Akademikerne er fornøyde med at regjeringen involverer partene i arbeidslivet allerede i arbeidets spede begynnelse. For skal man forbedre noe, må man starte med en situasjonsbeskrivelse og stille åpne spørsmål om hva en tillitsreform i Norge skal se ut, poengterte Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg:

– Det overordnede målet er gode tjenester, men de operative målene og løsningene må utvikles og forankres lokalt. 

Viktige innspill er formulert fra partene i arbeidslivet. I sitt innspill legger Akademikerne vekt på at offentlig sektor ikke får dratt tilstrekkelig nytte av høy akademisk kompetanse og spesialiserte ferdigheter dersom beslutninger tas uten tilstrekkelig involvering, og i stadig mer detaljrike styringssystemer.

Akademikerne trekker fram at mangelfullt forankrede prosesser og lite eierskap til målene som skal nås kan bidra til fremmedgjøring og svekket motivasjon hos ansatte og ledere. 

Videre vil en slik distanse svekke ytelsen og kvaliteten på arbeidet. 

– Tillit og kontroll kan kombineres dersom det oppleves som meningsfullt. Både brukere og fagfolkene som har nærhet til tjenestene må involveres i å beskrive situasjonen og utfordringsbildet og i arbeidet med finne løsninger, sa Randeberg. 

– Må satses på kompetanseutvikling

Tillit til tjenestene betyr også tillit til at de ansatte har den kompetansen de trenger for å levere og utøve tjenestene, og for å kunne bidra til tjenesteutvikling. 

Akademikerne mener derfor at det må satses på kompetanse og kompetanseutvikling. Fagforeninger og profesjonsforeninger kan spille en viktig rolle i dette.

– For å styrke kompetansen må det satses på etter- og videreutdanning, sa Randeberg. 

Aksept for å feile

Til slutt i sitt innlegg trakk Randeberg fram saken om leger som nå risikerer bøter ved overtredelse av blåreseptordningen. 

Etter at Riksrevisjonen påpekte et behov for sanksjonsmuligheter, initierte Solberg-regjeringen en ordning som gjør at leger nå risikerer bøter som kan komme opp i en størrelsesorden på over 200 000 kr hvis de gjør en feil på jobb, som å skrive ut medisin på blå resept til noen som ikke har krav på det. Ordningen ble innført 1.januar i år.

Myndighetene mener trusselen om bøter skal øke etterlevelsen av regelverket. På møtet la Lise Lyngsnes Randeberg fram dette som et eksempel på det motsatte av tillit: 

– En slik straff kan være en fare for at pasienter med dårlig råd blir ofre for innstrammingen fordi leger vil kvie seg for å skrive ut blå resepter i gråsonetilfeller i frykt for å bli bøtelagt.

Ordningen kan også forsterke krisen i fastlegeordningen. Trusselen om store bøter kan i verste fall skremme flere leger bort fra fastlegeyrket.

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet valgte i sitt innlegg å kommentere Randebergs kritikk av ordningen, og innrømte at forskriftens konsekvenser ikke er en «skjønnhetsmanøver» for tilliten mellom myndighetene og legene. 

– Vi ser fram til at denne saken, og mange andre saker, løses, sa Randeberg. 

LES OGSÅ:

• - Offentlig sektor må kunne konkurrere om de beste
• Forventer at AP prioriterer forskning og utdanning