Strømprisen har økt voldsomt siden 2020. Kalde og tørre vintre i 2021 og 2022 har gitt lav magasinfylling, prisene på gass og kull i Europa har økt samtidig som det nordiske kraftmarkedet er blitt tettere integrert med Europa. Den pågående krigen i Ukraina har bidratt til ytterligere prisvekst. Dette påvirker energimarkedene og energiforsyningen. Både forbrukere og virksomheter kjenner på de økte strømprisene og er urolige for tiden som kommer.

- Mange virksomheter som har energikrevende produksjon, har langsiktige kraftavtaler, men det er også de som strever som følge av økte energikostnader. Regjeringen bør legge til rette for økt forutsigbarhet gjennom fastprisavtaler og tilby lån for virksomheter som står i en akutt likviditetsskvis på grunn av de høye strømprisene, sier Randeberg.

Frykter høy inflasjon

De høye strømprisene har medført betydelig høyere kostnader for virksomheter i både offentlig og privat sektor, og regjeringen jobber nå i samarbeid med partene med tiltak. Spørsmålet er hvordan en ordning for virksomhetene skal innrettes. Akademikerne har i møter med næringsminister Jan Christian Vestre uttrykt skepsis til en generell strømstøtteordning.

- Strømstøtte til bedriftene er krevende å gjøre treffsikker og rettferdig. Vi er bekymret for at kostnadene ved en bred ordning kan lede til høyere renter, økt inflasjon og høyere kronekurs. Dette kan ramme bedrifter og arbeidstakere hardere enn høy strømpris. En strømstøtte til næringslivet bør derfor primært gis i form av lån, sier Randeberg som legger til at dette også vil fremme investering i energieffektivisering og ‑produksjon.

- Invester i strømsparing

Akademikerne mener regjeringen parallelt må styrke Enova og sørge for at ordningene der er godt kjent, forutsigbare, effektive og enkle å bruke. 

- Vi står nå i en energikrise som vil vare i flere år. Jeg er opptatt av at vi finner virkemidler som bidrar til at bedrifter og husholdninger bruker mindre strøm, investerer i energieffektivisering samtidig som vi fremskynder nye kraftutbygginger, sier hun. 

Randeberg peker på at spesialister med offentlig tilskudd, fastleger og sykehus har spesifikke utfordringer ettersom de ikke kan dekke inn kostnadene ved å ta økte priser fra kundene. Her bør regjeringen se på alternative løsninger, for eksempel i en periode øke refusjonssatsene. 

Næringsdepartementet jobber med sikte på å finne en løsning for de mest utsatte bedriftene i høst, og vil legge fram en løsning i løpet av september. Stortinget er kalt inn til et ekstraordinært møte om kraftsituasjonen 19. september.