Samfunnet vårt skal gjennom en bærekraftig og grønn omstilling. Det krever forskning og innovasjon, det krever folk med solid fagkunnskap, og ordninger som hjelper fram gründere og vekstbedrifter. 

Dette må regjeringen ta innover seg når de skal utarbeide neste statsbudsjett, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg:

– Studentene er framtidens arbeidstakere og trenger gode rammer for å lykkes i studiene.

Dagens studiestøtte er ikke til å leve av, og legger ikke til rette for det kunnskapssamfunnet Norge skal bli, mener Akademikerne. Det skaper også sosiale forskjeller. 

– Nå forventer jeg at regjeringen setter handling bak ord, og iverksetter et effektivt virkemiddel mot økte sosiale forskjeller, og en helt elementær investering i framtiden, nemlig å øke studiestøtten. Høyere utdanning skal være en mulighet for alle og ikke bestemmes av foreldrenes lommebok.

Dette mener Akademikerne regjeringen må satse på i statsbudsjettet for 2023:

Realisere heltidsstudenten

Studiestøtten ligger på 10 500 kroner i måneden. Det er derfor vanskelig å være student uten en deltidsjobb eller økonomisk hjelp hjemmefra. En pandemi og strømkrise har gjort studentenes situasjon enda vanskeligere. 

Sosial bakgrunn kan ikke kan være avgjørende for om man velger høyere utdanning. Det skriver Akademikerne i sine budsjettbrev til departementene. 

Akademikerne mener derfor at studiestøtten må heves til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. For tiden omtrent 160 000 kroner i året.

– Å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden vil sikre at studentenes inntekt holder tritt med prisstigningen ellers i samfunnet, forklarer Randeberg. 

LES OGSÅ:

• Tilleggsbudsjettet: Skuffet over at regjeringen ikke øker studiestøtten

Øke investeringene i forskning

Universitets- og høyskolesektoren spiller en sentral rolle både når det gjelder å utdanne de som skal bidra til omstillingen, og til å forske på nye løsninger. 

En offensiv satsing på en bærekraftig og grønn omstilling krever økte investeringer i forskning, mener Akademikerne. Men de siste årene har sektoren blitt påført en rekke nye strategier og krav, uten å ha blitt bevilget mer penger. 

– Forskning tar tid. For å sikre at forskningsmidler kommer til nytte i solide prosjekter med dyktige folk, må den økonomiske støtten være langsiktig og stabil, sier Randeberg. 

Akademikerne skriver i budsjettbrevene at universitets- og høyskolesektoren i neste budsjett må sikres en realvekst. Hovedorganisasjonen forventer også at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som Solberg-regjeringen innførte, fjernes. 

I tillegg til at den offentlige investeringen i forskning og utvikling (FoU) må økes til minst 1,25 prosent av BNP, etterlyser Akademikerne en forpliktende plan for å styrke grunnfinansieringen i instituttsektoren. 

Forskningsinstituttene er nemlig viktige bindeledd mellom næringsliv og forskning, forklarer Randeberg. og foreslår at basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent.

Akademikerne trekker fram Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) som et treffsikkert tiltak for å utløse forskning i næringslivet, og tar til orde for at ordningen styrkes med 400 millioner kroner. 

– At så mange søkere får avslag, betyr tapte muligheter for rask omstilling til lavutslippssamfunnet. Det kan kjøle interessen for investeringer. Næringslivet vil forske, så nå har regjeringen et mulighetsrom.

Må investere i kompetanse i kommunene og gründere

I statsbudsjettet for 2023 må det legges til rette for godt samarbeid mellom kommunene slik at det er mulig å beholde høyt utdannende og deres kunnskap, skriver Akademikerne i brevene til departementene. 

Omstillingen av norsk økonomi krever også nye og innovative virksomheter. 

– Det må legges til rette for gode sosiale ordninger slik at flere tar sjansen på å starte for seg selv, sier Randeberg, og lister opp flere mulige grep for å styrke støtteordningen for gründere:

I tillegg til støtte gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, foreslår Akademikerne at pensjonssparerettighetene for selvstendig næringsdrivende og ansatte likestilles. Også perioden gründere kan motta dagpenger i oppstartsfasen bør utvides.