Akademikerne vil lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor til livs

Meteren og munnbindet var borte da Akademikernes konstituerte leder Lise Lyngsnes Randeberg og de andre partene i arbeidslivet møtte regjeringen på Statsministerens kontor mandag formiddag. Tema for møtet var vårens hovedoppgjør. 

Utsiktene for økonomien og for konkurranseutsatt sektor er gode og på nivå med perioden før pandemien. Med et arbeidsmarked som er preget av lav ledighet og en økende utfordring med å skaffe kompetent arbeidskraft, forventer Akademikerne økt reallønnsvekst i hovedoppgjøret.

Lønn som effektivt virkemiddel for å rekruttere og beholde

Møtet på Statsministerens kontor var et slags startskudd for årets lønnsoppgjør både i privat og offentlig sektor. Konkurranseutsatt industri forhandler først. Resultatet fra dette oppgjøret, frontfaget, skal være retningsgivende for lønnsveksten i de øvrige sektorene. Dette er det bred enighet om. 

Slik ivaretas industriens konkurransekraft med utlandet, noe som er viktig for norske arbeidsplasser og verdiskaping.

– Men de siste årene har rammen, altså den antatte totale lønnsveksten i frontfaget, i realiteten blitt et tak for de etterfølgende tariffoppgjørene i offentlig sektor. Dette er problematisk, sier Randeberg.

Frontfaget risikerer å miste legitimitet, og arbeidslivet mister muligheten til å bruke lønn som et effektivt virkemiddel for å tiltrekke og beholde viktig kompetanse, mener Akademikerne. 

– Vi må hegne om denne modellen som har gitt oss lav arbeidsledighet og i stor grad et egalitært samfunn. Da må vi huske på dens formål- nemlig å være en norm over tid.

Det betyr at det bør være variasjon i den årlige lønnsveksten i de ulike tariffområdene, forklarer hun. Det er naturlig når man konkurrerer om kompetanse på tvers av sektorer. 

Hun uttrykker bekymring for oppslutningen om frontfagsmodellen dersom lønnsveksten frontfaget kommer fram til brukes som en fasit for etterfølgende tariffoppgjør. 

– For å kunne rekruttere og beholde kompetanse i offentlig sektor må vi kunne bruke lønn som et virkemiddel. Frontfagsmodellen bør ikke være en begrensning for det, sier Randeberg. 

Videre mener Akademikerne at lønnsplassering og lønnsdannelse må skje lokalt i den enkelte virksomhet, der partene selv kjenner kompetansebehovet og rekrutteringssituasjonen. 

– Ved å tiltrekke seg ønsket arbeidskraft og kompetanse, kan blant annet bruken av innleid arbeidskraft reduseres i tilfeller hvor virksomheten har varig bruk for den aktuelle kompetansen, sier Randeberg. 

–Lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er for stort

I møtet tok også Lise Lyngsnes Randeberg opp det store lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. I dag tjener for eksempel statsansatte ingeniører cirka 30 prosent mindre enn i privat sektor. For sivilingeniører er tallet over 35 prosent. 

– År etter år opplever vi likevel at staten, kommunene og helsesektoren setter oppgjøret i privat sektor som et øvre tak for lønnsoppgjøret i sine sektorer. Vårt budskap er: Bruk handlingsrommet og fleksibiliteten i modellen. 

Dermed var kjernen i trepartssamarbeidet, Regjeringens kontaktutvalg for lønnsoppgjørene, samlet, og nå nærmer det seg kampstart.

LES OGSÅ:

• – Offentlig sektor må kunne konkurrere om de beste

• Tariffkalender 2022