Statlige ledere og medarbeidere må få tillit. De trenger handlingsrom slik at de kan rekruttere og beholde medarbeidere i konkurranse med andre sektorer.

Regjeringen har startet det nye året med nye grep i arbeidslivspolitikken. Med en ambisjon om å kvitte seg med PR-byråer i staten bruker statsråd Bjørn Arild Gram kraftig lut. Et direktiv er gått ut til alle lederne i statlige virksomheter om å kutte ned på konsulentbruken.

Vi er glade for at regjeringen vil den unødvendige konsulentbruken til livs. Mange av eksemplene riksmediene har avdekket de siste årene viser at konsulentbruken er omfattende av enkelte virksomheter og brukes til driftsoppgaver og til erstatning for fast ansatte. 

Når konsulenter erstatter faste ansatte eller ledere fører det til at fagmiljøene forvitrer og at verdifull kunnskap forsvinner fra staten. For deg og meg som skattebetalere betyr det sløsing med penger.

Statlige etater må bygge solide fagmiljøer

De ansatte i staten er viktige for samfunnet vårt. Det gir oss trygghet å vite at pandemier kan håndteres, at vi kan møte cyberangrep og forstå klimaendringene. Etter hvert som samfunnet blir mer og mer komplekst krever oppgavene sterkere fagmiljøer og fagkunnskap. Disse fagmiljøene kan vi ikke ta for gitt. 

Mange virksomheter i staten strever med å rekruttere, men også å holde på, ansatte med nøkkelkompetanse. 

Eksempler på dette er eksperter innenfor IKT og informasjonssikkerhet, politijurister og ingeniører. Noen statlige virksomheter ser seg derfor nødt til å ty til konsulentmarkedet for å fylle stillingene. 

Hvorfor er det slik? Alle undersøkelser Akademikerne gjennomfører viser at høyt utdannede trekkes mot faglig utfordrende oppgaver, sterke og utviklende fagmiljøer og fleksibilitet. Mange statlige virksomheter tilbyr dette. Men de er ikke alene. En kunnskapsintensiv privat sektor etterspør i stadig større grad masterutdannede, viser kompetansebarometeret til NHO. De kan skilte med kunnskapskrevende og utfordrende oppgaver, fleksible løsninger for ansatte i ulike livssituasjoner og opptil 35 prosent høyere lønn. 

- Tar tak i symptomene, ikke utfordringene

Vår påstand er at kommunal- og distriktsministeren tar tak i symptomene og ikke årsakene til den unødvendige konsulentbruken. Marsjordren viser lite tillit til ledere og medarbeidere, og detaljstyring løser ikke rekrutteringsproblemene.. 

Skal staten lykkes med å kutte unødvendig konsulentbruk må Gram jobbe målrettet for at arbeidsplassene er attraktive. Vårt råd er at han starter med å gi virksomhetene tillit og handlingsrom. Vi er opptatt av at statlige ledere og medarbeidere må få større tillit til å løse oppgavene for samfunnet 

Det er den enkelte virksomheten som best vurderer hvordan de skal nå målene sine, hva slags fagfolk de trenger. Virksomhetene trenger handlingsrom til å skape de gode fagmiljøene. De vet også best hva som er mest kostnadseffektivt og hva som gir de beste resultatene/​tjenestene for innbyggerne. 

Ikke all konsulentbruk er sløsing med penger

Til sist, hvis statlige etater mener de trenger kjøp av tjenester til tidsavgrensede kontrakter bør de ha handlingsrom til å gjøre dette. For ikke all konsulentbruk er feil. Riktig konsulentbruk bidrar til kunnskapsoverføring, bedre samhandlingen i staten og ikke minst bedre tjenester til innbyggerne. Det trenger vi, og vi trenger samtidig å diskutere åpent om når konsulentbruk er egnet til å løse oppgavene.