Nyheter

Forventer at AP prioriterer forskning og utdanning

Akademikernes leder ba om en sterkere satsing på studentene, etter- og videreutdanning og næringsrettet forskning i universitets- og høyskolesektoren i et møte med Arbeiderpartiet onsdag.

Forventer at AP prioriterer forskning og utdanning
– I dag er det så å si umulig for studenter å leve av studiestøtten uten å jobbe ved siden av eller motta støtte fra foreldre, sa Lise Lyngsnes Randeberg i møte med Arbeiderpartiet. Foto: Thomas Eckhoff
12. januar, 2022 – Oppdatert 12. januar, 2022

Akademikernes konstituerte leder Lise Lyngsnes Randeberg møtte Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i utdannings- og forskningskomiteen. Studentenes økonomiske situasjon var ett av temaene Randeberg tok opp, og hun uttrykte utålmodighet:

– I dag er det så å si umulig for studenter å leve av studiestøtten uten å jobbe ved siden av eller motta støtte fra foreldre. En pandemi, strømkrise og ellers høye boutgifter gjør situasjonen prekær, spesielt for de uten økonomisk støtte hjemmefra. 

Utover en støtteordning for den akutte situasjonen mange studenter står i, mener Akademikerne regjeringen må øke studiestøtten og binde den til 1,5 G. 

– Desentralisering må ikke gå på bekostning av kvalitet

Regjeringens storsatsing på utdanning i hele landet var også et viktig tema i møtet. Randeberg er opptatt av at kvaliteten må ivaretas i den desentraliserte utdanningen, og at etter- og videreutdanning må inngå i det desentraliserte utdanningstilbudet. 

Akademikerne er opptatt av at etter- og videreutdanning også treffer høyt utdannede, og mener det må tas helhetlige grep for å sørge for et godt tilbud.

– En stor utfordring er at innretningen på dagens finansieringssystem gjør at videreutdanning kommer dårlig ut. Disse studieplassene inngår ikke i basisfinansieringen, sa Randeberg.

Mulighetsvindu for mer næringsrettet forskning

Forskningsrådet opplever nå en stor økning i antall søknader til ordningene for næringsrettede forskningsprosjekter. Blant annet melder Forskningsrådet at de må avvise mange gode søknader til IPN (Innovasjonsprosjekt i næringslivet). Med den store interessen i næringslivet åpnes et mulighetsvindu, mener Randeberg:

– Nå har vi sjansen til å endelig styrke næringslivets forskningsinnsats, som vi har slitt med i årevis. Men da må det bevilges mer penger til disse ordningene. 

Også i instituttsektoren er det behov for at basisfinansieringen styrkes, mener Akademikerne. Randeberg ønsker en opptrappingsplan for å nå målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling. 

– Lav basisfinansiering hindrer langsiktig kompetansebygging, faglig utvikling og norske forskningsmiljøer å delta på like vilkår internasjonalt.