Flyktningkrisen: Et samlet norsk arbeidsliv står klart

Av Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne; Peggy Hessen Følsvik, LO-leder; Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO; Ragnhild Lied, Unio-leder; Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS; Erik Kollerud, YS-leder; Ivar Horneland Kristensen, adm. dir. i Virke, Anne-Kari Bratten, adm. dir. i Spekter

Antallet flyktninger i Europa er langt større enn under den forrige flyktningkrisen i 2015.

De første ukrainske flyktningene har allerede ankommet Norge, og vi kan vente mange flere. UDI anslår at 30.000 ukrainere vil komme i år, men antallet kan også bli mye høyere. 

Vi ønsker at flyktninger som kommer til Norge, blir tatt godt imot. I første omgang trenger de husly og helsehjelp.

Barna trenger plass i barnehage og skole. Uansett hvor lenge de blir, er det viktig å integrere flyktningene i det norske samfunnet. Noen av dem som kommer, kan også velge å bli.

Alle trenger en innføring i norsk språk og samfunnsliv, et sosialt nettverk og arbeid.

Kompetanse norsk arbeidsliv trenger

Arbeid er en svært viktig integreringsarena som bidrar til mestring og sosial tilhørighet. Arbeid gir også menneskeverd, identitet, livskvalitet og helse.

Bedriftene, virksomhetene og institusjonene våre har derfor en viktig rolle.

De vil bidra med innkvartering, tolketjenester, barnehageplasser, utdanning, helse- og omsorgstjenester, og ikke minst: Med å inkludere mennesker i arbeidslivet. 

Både privat og offentlig sektor i Norge har et stort behov for arbeidskraft, og flere bransjer rapporterer om stor mangel på folk.

Mange av flyktningene som kommer, vil ha kompetanse norsk arbeidsliv trenger. I noen tilfeller kan de tilføre noe helt nytt, og ser muligheter der ingen har sett dem før. Flere innvandrere velger å bli gründere og starter egen bedrift. De skaper nye arbeidsplasser og nye verdier i Norge. 

Kan ikke risikere at de utnyttes

Derfor ønsker vi at alle som kan og vil jobbe, bør få mulighet til det. Flyktningene blir integrert og får bidra med sine ressurser, og virksomhetene får besatt ledige jobber og kan utføre og produsere mer.

I sum øker deltagelsen og verdiskapingen i samfunnet. Derfor må vi sørge for at flest mulig får fotfeste i arbeidslivet. 

For partene i arbeidslivet er det samtidig viktig at flyktningene kommer inn i skikkelige jobber, uten å bli utsatt for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Vi skal hjelpe flyktningene inn i arbeidslivet, men kan ikke risikere at de utnyttes av useriøse aktører. 

Trenger hurtigordning

Den ukrainske flyktningstrømmen vil sette systemene for mottak, bosetting og integrering under stort press.

Kommunene har en nøkkelrolle gjennom sitt ansvar for å sikre gode helsetjenester, plass i barnehage og skole, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bosetting og integrering.

Det er svært viktig at staten gir kommunene best mulig forutsetninger for å løse de store oppgavene i ukene og månedene som kommer, ikke minst gjennom å samordne de ulike statlige sektorene. 

Flere av de flyktningene som kommer hit først, kan også bli en ressurs i kommunenes integreringsarbeid.

De kan bidra med å bistå andre flyktninger tidlig inn i mottaksapparatet, i barnehager og skoler, og i gang med språkopplæring. Det krever at de første flyktningene får rask innpass og veiledning inn i arbeidslivet. Vi trenger blant annet en hurtigordning for godkjenning av kompetanse og utdanning. 

Avgjørende med samarbeid

For å få dette til må alle involverte være fleksible for å finne gode løsninger.

Det er helt avgjørende å få på plass et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører, for et best mulig og helhetlig system for mottak og integrering.

Ansvaret for at samarbeidet skal fungere, er selvsagt likelig fordelt mellom offentlig og privat sektor. 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nå satt ned en arbeidsgruppe av medlemmer fra NAV, integreringsmyndighetene og partene i arbeidslivet.

Gruppen bør særlig se på hvordan vi legger til rette for rask bosetting, kompetansekartlegging og sysselsetting. Disse tingene henger nøye sammen: For eksempel bør man se bosetting i sammenheng med lokale behov i arbeidsmarkedet. 

Mennesker på flukt er ikke bare ofre for krigshandlinger og overgrep. Mennesker er også vår viktigste ressurs. Uansett hvor kort eller langt oppholdet er: De som kan, bør få komme inn i arbeidslivet så snart de er klare for det.

Det er bra for den enkelte ukrainer og bra for det norske samfunnet. Et samlet norsk arbeidsliv står klart til å bidra.

(artikkelen er tidligere publisert i e24)