I disse dager er det mange som kan feire at de har kommet inn på drømmestudiet til høsten. 105 216 har fått tilbud om studieplass, 64 744 av disse har fått tilbud om førstevalget sitt, viser tall fra Samordna opptak mandag. 

I år er søkertallene tilbake på samme nivå som før pandemien, samtidig har antallet studieplasser økt. Det gir mindre konkurranse om plassene. Unntaket er profesjonsstudiene som fortsatt har høy konkurranse blant de kvalifiserte søkerne.

Jentene danker ut gutta

I år er 60,7 prosent av de som har fått studieplass kvinner og 39, 3 prosent menn. Det er en oppgang i andelen kvinner og tilsvarende nedgang i andelen menn på 0,5 prosentpoeng fra i fjor. 

Og på noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store. 

Når universitetene åpner dørene i august er færre enn tre av ti av studentene i medisin, psykologi og odontologi menn. Under én av ti av de kommende veterinærene er menn. 

Kjønnsfordeling menn/​kvinner:

• Medisin: 28,3% /​71,7%
• Psykologi: 25,9% /​74,1%
• Odontologi: 20,3 /​79,7%
• Veterinær: 8% /​92%

Akademikerne mener vi for lengst er forbi diskusjonen om hvorfor kjønnsbalanse er viktig og mener det er på høy tid at det iverksettes kraftige tiltak for å utjevne den enorme kjønnsskjevheten i de lange helseutdanningene.

Merkes i arbeidslivet

– En ubalanse mellom kjønnene på et studie forplanter seg naturligvis i arbeidslivet. Det er et samfunnsproblem fordi det til syvende og sist går ut over tjenestene til deg og meg. Det er for eksempel ikke uvanlig at pasienter ønsker en lege eller psykolog av samme kjønn, sier Randeberg.

– Dersom et helt fagfelt har et stort underskudd på et av kjønnene går det glipp av mye nyttig innspill og kunnskap. Samtidig viser undersøkelser også at arbeidsmiljøet er bedre på arbeidsplasser der kjønnsbalansen er bedre. 

At kjønnsbalanse er noe mange er opptatt av gjenspeiles i en fersk undersøkelse Respons Analyse har utført på vegne av Akademikerne. Der svarer åtte av ti at det er viktig med kjønnsbalanse i utdannings- og arbeidsliv.

– Vi merker oss imidlertid at opptaket til profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU går mot strømmen i år. Der er det en oppgang i andelen menn på 4,5 prosent fra i fjor. Vi håper dette er starten på en positiv trend, sier Randeberg. 

Et annet lyspunkt i årets opptakstall er økningen i andelen kvinner til studier innenfor teknologi, informasjonsteknologi og realfag. 

• Realfag 1,9 %
• Informasjonsteknologi 1,6 %
• Teknologi 1,4 %

– Det er gledelig å se at andelen kvinner går oppover. Det har mange jobbet hardt for. Nå må vi sørge at vi ser den samme skjer for menn i dagens kvinnedominerte studier. 

Verktøykassa

Akademikerne mener det er tre virkemidler som bør brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse på studier:

• Rollemodeller
• Kvotering
• Kjønnspoeng

– Mangel på rollemodeller forsterker kjønnsskjevheten. Det er viktig med noen man kan se opp til og identifisere seg med. Jentedagen ved NTNU og Womens finance day ved NHH er gode eksempler på hvordan det kan gjøres, sier Randeberg.

Legeforeningen, en av Akademikernes medlemsforeninger, har bedt Kunnskapsdepartementet og universitetene å sørge for en jevnere kjønnsbalanse i den medisinske grunnutdanningen ved å innføre kjønnskvotering for at andelen blir minst 40 prosent av hvert kjønn. 

– Det er verdt å utforske videre. Akademikerne er opptatt av at der kjønnskvotering benyttes må ordningen gjelde både kvinner og menn. En ordning må automatisk tre i kraft eller avsluttes når et mål er nådd.

Akademikerne etterlyser også alternative tiltak for å sikre rekrutteringen av det underrepresenterte kjønn i alle fag. 

– Det er verdt å se til NMBUs erfaringer med kjønnspoeng der de fikk opp andelen gutter på veterinærutdannelsen kraftig, avslutter Randeberg.