14. mars, 2022
– Oppdatert 13. januar, 2023
Nyheter
De jobber #forfellesskapet
De har høy utdanning og de jobber i staten. Fagkunnskapen bruker de for samfunnets beste.
Av Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat
Ingeniør Ole Andre Helgaas, vurderer skredfaren og holder veiene våre trygge. Lektor Kristoffer Humphrey utdanner lærerne våre slik at barna våre får best mulig undervisning. Lege Trine Hessevik Paulsen overvåker smittesituasjonen i landet og hjelper sykehusene å planlegge for influensatoppene. Felles for de alle er at de har høy utdanning, solid fagkunnskap, de leverer avgjørende tjenester for fellesskapet og de jobber i staten.
Søkelyset på statlig ansatte
Samfunnet vårt er avhengig av at innbyggerne tar høyre utdanning, både for å ivareta samfunnskritiske oppgaver og for å sørge for nødvendig samfunnsutvikling. Ansatte i staten forsker på nye behandlingsformer mot kreft, de ivaretar cybersikkerheten, de bruker spisskompetansen sin til å forebygge klimaendringer, håndtere pandemien og sikre at skattepengene gir oss best mulig velferdstjenester.
De fleste av oss tar oppgavene som løses av de statlig ansatte for gitt. Jobben de gjør synes ikke alltid så godt før oppgavene ikke blir løst eller blir løst feil. Vi ønsker å rette søkelyset mot de ansatte i staten, og under #forfellesskapet blir du bedre kjent med noen av de dyktige fagfolkene og den viktige jobben de gjør.
Mangel på folk
Det er lett å ta dem for gitt. Det burde vi ikke. Mange statlige etater strever i dag med å få tak i nok høyt utdannede folk som de trenger for å løse samfunnskritiske oppgaver. Universitetene ser dyktige forskere forsvinne til private arbeidsgivere fordi de ikke kan tilby attraktiv lønn og trygge arbeidsvilkår. I Skatteetaten, NAV og Folkehelseinstituttet har de problemer med å rekruttere avgjørende IT-kompetanse. Dette rammer digitaliseringen av offentlig sektor og gjør staten mindre effektiv.
Andre opplever kompetanseflukt. Flere politidistrikt har i flere år strevd med å holde på påtalejurister. Når sakene hoper seg opp og saksbehandlingstiden blir lang kan belastningen på fornærmede blir større, bevisene bli svakere og rettssikkerheten dårligere.
Vi trenger mer tillit og handlingsrom
I akademikerne er vi opptatt av at høyere utdannelse skal lønne seg og bidra til å løse oppgaver som er viktige for fellesskapet. Dette krever at statlige etater er attraktive arbeidsgivere. I dag er det over 200 av dem, landet rundt.. At de tilbyr faste stillinger og møter de ansatte med fleksibilitet og konkurransedyktige betingelser er helt nødvendig.
I Akademikerne jobber vi for at ledere og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet skal ha armslag til å utvikle sin virksomhet og løse arbeidsoppgavene på en best mulig måte. Vi er opptatt av det gode lokale samarbeidet og rammer som sørger for sterke fagmiljøer som er avgjørende for løse fremtidens utfordringer og morgendagens jobber. Det er dette som gir oss trygghet i hverdagen og som gjør oss til et moderne samfunn.
Dommerfullmektigen |
 |
Alle har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol, og avgjørelsen skal treffes i rimelig tid. Dette er et av rettssikkerhetsprinsippene. Silje Borchgrevink er opptatt av folks rettsikkerhet og har valgt å jobbe i staten. Hun er juristutdannet og en av 160 dommerfullmektiger ved landets tingretter. Som fullmektig leder hun rettsmøter og dømmer både i straffesaker og i sivile saker. Et grunnleggende krav til dommere er høy etisk standard og stor integritet, og det stilles krav om juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap for å bli dommer. Silje bidrar til vår rettsikkerhet. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet Silje er medlem i Juristforbundet. |
Samfunnsmedisineren |
 |
Tidlig januar 2020 sitter Trine Hessevik Paulsen og en kollega i Folkehelseinstituttet (FHI) og saumfarer kinesiske nettsider for å bedre forstå hva som foregår. Elleve personer i Wuhan i Kina er kritisk syke med lungebetennelse av ukjent årsak.
Trine er utdannet lege, og spesialiseres innen samfunnsmedisin. Ved FHI overvåker hun influensasituasjonen i Norge, men blir også involvert ved utbrudd av nye luftveisvirus, som for eksempel da koronaviruset dukket opp. Trine og kollegaen forsøkte å få oversikt over situasjonen. Da en epidemi, og etter hvert en pandemi, var et faktum, jobbet hun med å holde oversikt over de globale smittetallene, slik at norske myndigheter kunne møte pandemien med gode tiltak. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet Trine er medlem i Legeforeningen. |
Finanseksperten |
 |
| Omfanget av cyberangrep øker, både blant kriminelle aktører, men også blant fiendtlige stater som ledd i hybrid krigføring. Da Maren Børslien begynte å studere i 2016 var det koblingen mellom politikk og økonomi som interesserte henne aller mest. Hun var opptatt av hvordan økonomiske løsninger kan skape endringer og gjøre samfunnet bedre. Marens jobb i dag er blant annet å forebygge kriser i finanssystemet i Norge, for eksempel ved at betalingssystemet er robust og kan stå imot digitale angrep. — Et robust finanssystem er viktig for at folk og bedrifter kan spare, låne og betale for varer og tjenester. Jobben min er å redusere sannsynligheten for at det skjer uønskede hendelser i finanssystemet, og bidra til at konsekvensene blir minst mulig om noe går galt, sier hun. Regelverket som styrer banker og betalingssystemene er en del av forsvarsverket. — Vi er også veldig opptatt av forbrukervern. Ved å sette krav til bankers kapitalbeholdning gjør vi sparepengene til folk tryggere, og vi stiller krav til hva slags informasjon bankene må gi til sine kunder når de tar opp lån eller gjør investeringer. Hvis vi ikke har tillit til at banken gjør en god jobb eller tar vare på pengene som er satt inn, så bryter systemet sammen, sier hun. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet Maren er medlem i Samfunnsøkonomene. |
Marinbiologen |
 |
| Lene Christensen er en av de med masterutdanning som har valgt å jobbe i staten. Som marinbiolog gir hun Havforskningsinstituttet viktig kompetanse på bærekraftig forvaltning av kystområdene. Lene og kollegene drar jevnlig på tokt langs kysten. De finner og fjerner tapte garn og teiner og slik tar de bort dødsfeller for fisk og hummer. De følger utviklingen av tareskogen som er et viktig oppvekstområde for mye av det marine livet langs kysten. Torske- og hummerbestanden måles også. Staten trenger flinke folk med høy utdanning slik at vi kan høste av naturen på en trygg måte også i fremtiden. Sjekk også ut Hummerteina live. Hvert år under hummerfisket sender havforskerne ved Havforskningsinstituttet live fra havbunnen utenfor Arendal. Samtidig hentes fangstdata fra livesendingen og blir en del av forskningen på hummer. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet. Lene er medlem i Tekna. |
Psykologspesialisten |
 |
| I 2020 opplevde rundt 25 000 barn i Norge at foreldrene gikk fra hverandre (Bufdir). Grethe Strand Rolfsen møter par og familier som strever i sine hverdagsliv. Som psykologspesialist forsøker hun å bidra til at barn har trygge og gode liv, enten om det er med foreldre som fortsatt skal bo sammen, eller etter samlivsbrudd. Grethe er en av de høyt utdannede som har valgt å jobbe i staten og bidrar til at vi har psykisk lavterskeltilbud til de som trenger det. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet.
|
Naturviteren |
 |
| Åse Sofie Winther sitter på en spisskompetanse som redder liv. Jobben hennes er å dele den med andre. Åse jobber som seniorrådgiver i arealplansaker i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Når en ny vei skal bygges, kommer Åse inn og ser til at det er tatt hensyn til grunnforhold, flomfare og andre risikomomenter. Det kan være en elv som renner i nærheten, kvikkleire i grunnen eller at terrenget er bratt. Sikkerhet kommer først. Om nødvendig må hun stoppe utbygging- eller anleggsprosjekter slik at skred- og flomsikring blir løst. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet. Åse er medlem i Naturviterne. |
Tannlegen |
 |
| Kristine Eidal Tanem er utdannet tannlege, og er under spesialisering i oralkirurgi- og medisin. Hun gjør kirurgiske inngrep i munnhulen, som å fjerne visdomstenner, operere bort cyster og sette inn implantater. Behandling av slimhinneforandringer i munnen og sykdommer i kjeveledd er også en del av arbeidshverdagen. I tillegg tar Kristine en doktorgrad ved Universitet i Oslo (UiO) der hun forsker på komplikasjoner i munnhulen hos langtidsoverlevende etter barnekreft. Vi trenger de gode forskerne. Akademikerne er opptatt av at akademisk kompetanse skal komme fellesskapet til gode. For å få til det må statlige virksomheter være attraktive arbeidsgivere, slik at folk som Kristine velger som hun gjør. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet. Kristine er medlem i Tannlegeforeningen. |
Samfunnsøkonomen |
 |
| Du har kanskje fått sykepenger eller foreldrepenger før? Dette er en type økonomisk støtte som norske borgere har rett på dersom man blir langvarig syk eller får barn. Politikerne må hele tiden prioritere, og flytter ofte penger fra den ene posten på budsjettet til den andre. Hvordan vet politikerne hvor mye penger som må settes av til NAV-ytelser i statsbudsjettet? For at de skal ha et grunnlag for å vite hvilke budsjettendringer som er mulig, og hvilke konsekvenser det vil ha, trenger de arbeidet til Sana Hasane. Hun har en mastergrad i samfunnsøkonomi, og jobber som seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Sana utarbeider budsjettprognoser som gir politikerne mulighet til å basere seg på fakta og nøye beregninger når de foreslår statsbudsjett, og planlegger økonomien for landet framover. Hun lager modeller basert på historikk, regnskap og statistikk. Resten av mars deler vi historiene til noen av våre medlemmer i staten. Følg oss på Facebook for å møte dem i #forfellesskapet.Sana er medlem i Samfunnsøkonomene. |
Maskinisten |
 |
| Logistikk- og støttefartøyet KNM Maud seiler i Nordsjøen. KNM Maud holder seg bak og bistår med det krigsfartøyene i den maritime NATO-styrken skulle trenge av drivstoff, mat, vann og reservedeler. Om bord er Grete Frømyr. Grete har leder- og ingeniørutdanning fra Sjøkrigsskolen. I tillegg har hun maritime sertifikater. Som maskinist skrur og reparerer Grete på maskineriet, overvåker kontrollsystemer, og hun følger opp vernepliktige i førstegangstjenesten. Grete er opptatt av at også Forsvaret er en etat med høyt utdannede. Hun mener det er viktig at Norge har et robust forsvar som kan håndheve landets suverenitet. Grete er medlem i KOL. |
Sivilingeniøren |
 |
| Skred stenger veier. Skred kan koste menneskeliv. Å vurdere faren og hva som må gjøres for å forhindre skred krever ansatte med solid fagkunnskap. Som sivilingeniør i Statens vegvesen i Tromsø bruker Ole-André Helgaas sin kunnskap og erfaring til å vurdere skredfare, og hva som må gjøres dersom ulykken er ute. Ole-André er medlem i Tekna. |
Politiadvokaten |
| 15 prosent av norske menn og kvinner oppgir å ha vært utsatt for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. Som politiadvokat jobber Elisabeth Bru med straffesaker, blant annet voldssaker og seksuelle overgrep. Hun leder etterforskningen, kartlegger hva som må bevises i saken, og avgjør om saken skal påtales og føres for retten. – Det som driver meg videre er at jobben er så givende. Seksuelle overgrep er en krenkelse som man bærer med seg hele livet, og det å vite at du har vært med på å sette en stopper for dette er veldig meningsfullt, sier hun. Elisabeth opplever at kriminaliteten blir mer og mer avansert. De kriminelle bruker nettet og er dyktige til å skjule sporene sine. Politiarbeidet blir derfor stadig mer kompetansekrevende. Elisabeth er medlem i Juristforbundet. |
Infeksjonsmedisineren
|
| Legevitenskapen hjelper oss å kurere sykdom stadig bedre. Pandemien har lært oss at vi også må være forberedt på nye trusler mot helsa vår. Ernst Kristian Rødland er lege og infeksjonsmedisiner. Han sier at helt siden antibiotika ble kommersielt tilgjengelig på 1940-tallet, har bruken økt og vært for løssluppen. Nå er antibiotikaresistens blitt en trussel mot helsa vår. Ernst Kristian jobber med å hindre at bakterier blir resistente mot antibiotika. Det krever mindre og annen bruk, forteller han. Og kampen mot resistens må kjempes over alt; på legekontoret, i matproduksjon og dyreoppdrett, i avfallshåndtering og på sykehusene. I Norge, i India. Ernst Kristian er medlem i Legeforeningen. |
Psykologi-forskeren |
| Samfunnet er åpent igjen, men ennå kjenner vi ikke alle konsekvensene av smitteverntiltakene. Omid V. Ebrahimi forsker på hvordan karantene og isolasjon har påvirket den psykiske helsen vår, og hvordan vi kan ta vare på den under pandemier og i andre helsekriser. Omid tar en doktorgrad ved Universitetet i Oslo samtidig som han spesialiseres i klinisk voksenpsykologi ved Modum Bad. Vi trenger de gode forskerne. Dyktige helseforskere som Omid gir samfunnet mer kunnskap om helse og hvordan vi behandler og hjelper de med psykiske plager. Omid er medlem av Psykologforeningen. |
Senioringeniøren |
| En ferjefri E39 vil knytte byene på Vestlandet tettere sammen og er et av de største veiprosjektene noen sinne. Stortinget vil bygge ut E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Jungao Wang er en av de som gjør dette mulig. Hans jobb er blant annet å vurdere hvordan vind påvirker broene slik at de tåler klimaet og vindforholdene på Vestlandet. Jungao er medlem i Tekna. |
Lektoren |
| – Det å stå i klasserommet og diskutere med studenter er veldig givende. Jeg opplever at jeg er med på å utvikle den norske skolen, påvirker hvordan undervisningen foregår og læringsutbyttet til elever i barneskolen og ungdomsskolen. Det er veldig meningsfullt. Dette sier Kristoffer Humphrey. Kristoffer brenner for kompetanse i skolen. Han er med på å undervise morgendagens lærere ved Norges største fagmiljø innen lærerutdanning og utdanningsforskning. Kristoffer mener det er viktig at lærerutdanningene hjelper studentene til å se sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og pedagogikk og ha utforskende holdning til eget fag og formidling. – Skolen er ikke bare et sted å være. Som lærer må du ha med deg elevene videre, engasjere dem og hjelpe dem til å utforske verden og ta til seg ny kunnskap. Derfor trenger vi lærere som er faglig dyktige og oppdatert og som kan lære bort. Kristoffer underviser også lærere i etterutdanning, og erfarer at fagkompetansen og undervisningsmetodene til lærere varierer i klasserommene. – Når fagkompetansen mangler i barneskolen ser vi dette tydelig når elevene begynner på ungdomsskolen og møter elever fra andre skoler. Elever som henger etter risikerer å miste motivasjon og falle ut av skolen. Jeg mener derfor god lærerkompetanse forebygger utenforskap. Kristoffer er medlem i Lektorlaget. |
Overingeniøren |
| Når tollerne på grensen eller på postterminalen på Alnabru i Oslo finner noe mistenkelig er Tolletatens eget laboratorium ofte neste stopp. Der venter Gine Sørbø. Gine tar kjemiske analyser av ukjente stoffer i kremer, piller og dråper, og sjekker dette opp mot lovdata og legemiddelverket. Gine har master i kjemi fra Universitetet i Bergen, og er en av de høyt utdannede i staten som gjør samfunnet vårt tryggere. Gine er medlem i Tekna. |
Forskningsprosjektlederen |
| Mange som går på medisiner mot psykisk sykdom opplever å gå betydelig opp i vekt, de får større risiko for å utvikle diabetes og mange får mer kolesterol i blodet enn før. Hvorfor har noen antipsykotika denne effekten på kroppen? Det forsker Erik Sveberg Dietrichs på. Han er overlege ved Diakonhjemmet sykehus, og leder en forskergruppe ved UiT — Norges arktiske universitet. Erik og kollegaene forsøker å finne ut av om det er medisinens effekt på en spesiell type leverceller, som gir disse kraftige og potensielt farlige bivirkningene av antipsykotika. Hvis de finner svaret, kan de utvikle nye medisiner som motvirker de negative konsekvensene av medisiner mot psykisk sykdom. Erik er medlem i Legeforeningen. |
Seniorrådgiveren |
| Vi skal aldri glemme 22. juli. Derfor etablerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet 22. juli-senteret i 2015. Senteret forvalter minnet om terrorangrepet gjennom utstillinger, undervisning og dokumentasjon, for skoleelever og allmennheten. Anne-Lene Andersen har en mastergrad i kulturminneforvaltning, og jobber som seniorrådgiver ved 22. juli-senteret. Hun bruker sin kompetanse for at vi og nye generasjoner skal forstå hvordan terrorangrepet på Regjeringskvartalet og Utøya, som kostet 77 mennesker livet, kunne skje. Anne-Lene er medlem i Samfunnsviterne. |
Senioringeniøren |
| I 2018 slo EU alarm: Miljøgiften dioksiner viste seg å være farligere enn først antatt, og grenseverdien hadde vært for høy. Blant annet kan for høy eksponering for dioksiner i barndommen redusere sædkvaliteten hos menn, og det kan påvirke barns tannemalje (kilde: FHI). Hvert år sjekkes norsk oppdrettsfisk og villfisk for å sikre at maten vi setter på bordet ikke inneholder for mye dioksiner. Jannicke Alling Bakkejord er en av de som gjør denne jobben. Hun er senioringeniør ved Havforskningsinstituttet i Bergen, og sjekker etter organiske miljøgifter i fisk, fiskefôr og annen sjømat. Jannicke er medlem i Tekna. |
Veterinæren |
| Mange hunder blir bitt av huggorm hvert år. Hvordan påvirker slangens gift hunden? Dette forsker Runa Rørtveit på. Hennes forskning viser at giften fra huggormen påvirker hundens nyrer, hjerte og koagulasjon. Runa er utdannet veterinær og jobber ved NMBU Veterinærhøgskolen der hun i 2015 tok sin doktorgrad i veterinærmedisin om en arvelig nyresykdom hos hund. Forskningen hennes bidrar til at du som dyreeier kan være trygg på at hunden får den beste hjelpen når uhellet er ute. Runa underviser også veterinærstudenter og dyrepleierstudenter i de prekliniske fagene anatomi og fysiologi, som er en av grunnstenene i veterinærutdannelsen. Runa er medlem i Veterinærforeningen. |
NAV-rådgiveren | |
| Hvert år følger NAV opp flere hundre tusen sykemeldte og deres arbeidsgivere. Finn Kristian Rognstad er en av de høyt utdannede som er ansatt i NAV for å gjøre den jobben. Med en mastergrad i pedagogisk-psykologisk rådgivning, følger han opp sykemeldte og hjelper arbeidsgivere med å legge til rette for at sykmeldte ansatte kommer tilbake på jobb. Finn Kristian er medlem i Samfunnsviterne. |
Veterinæren og forskeren |
| Dyrehelsen i Norge er god i internasjonal sammenheng, men vi må være forberedt på at dyresykdommer vi ikke har hatt her til lands tidligere kan dukke opp. Fugleinfluensa er et eksempel på en sykdom som har blitt påvist for første gang i Norge de siste årene. Det er viktig å beskytte dyrene og forhindre at alvorlige smittsomme sykdommer etablerer seg i husdyrpopulasjonen i Norge. Silje Granstad er utdannet veterinær og har en doktorgrad i veterinærmedisin. Hun jobber som fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet, og har valgt å jobbe i staten fordi hun synes arbeidsoppgavene er meningsfylte og viktige for samfunnet. Som fagansvarlig er hun involvert i sykdomsovervåking, diagnostikk og forskning som angår fjørfe. Veterinærer får gjennom sin utdannelse en allsidig faglig bakgrunn, og er en av yrkesgruppene med best kjennskap til smittsomme sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Forebygging av sykdommer som fugleinfluensa er viktig for både dyrehelse og folkehelse. Silje er medlem i Veterinærforeningen. |
Barnelegen og epidemiologen |
| Før pandemien brøt ut, jobbet barnelege og epidemiolog Pål Surén med ulike utviklingsforstyrrelser, nevrologiske sykdommer og psykisk helse hos barn og ungdom. Da koronaviruset kom til Norge var han godt rustet til å jobbe med råd og tiltak for barn og unge i skoler og barnehager. Pål er medlem i Legeforeningen. |
Psykologspesialisten |
|
| Psykologspesialist Ann-Elizabeth Wiig i NAV Øst-Viken møter unge som tenker at de ikke får til å jobbe eller at arbeidsgiver ikke vil ha dem. Mange unge står utenfor skole og jobb på grunn av psykiske plager. Dette gjelder sju av ti under 30 år som får arbeidsavklaringspenger fra NAV. Dette er en av de virkelig store samfunnsutfordringene vi må løse. Ann-Elizabeth hjelper de unge med å mestre psykiske plager, komme raskt i arbeid og å beholde jobben over tid. Det er målet til Senter for jobbmestring. Når psykolog, jobbspesialist og innbygger samarbeider tett gir det gode resultater. Åtte av ti som har fått hjelp av Senter for jobbmestring i Øst-Viken er i jobb eller studier etterpå. Ann-Elizabeth er medlem i Psykologforeningen. |
Overlegen |
| Kunnskap om hva man dør av kan gi oss lengre og bedre liv. Overlege Marianne Sørlie Strøm jobber i Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. Leger skal rapportere inn dødsårsak for alle som dør i Norge og nordmenn som dør i utlandet til registeret. Hun påpeker at disse dataene er viktig for samfunnet. – Helsemyndighetene trenger å vite om politikken virker, enten det handler om forebygging av selvmord, behandling av kreft eller håndteringen av en pandemi. Kommuneoverleger kan fange opp økninger i f.eks. narkotikadødsfall i sin kommune slik at det kan settes inn tiltak og forskere kan finne data som hjelper oss å forstå sammenhenger bedre, sier hun. Det er stor og økende interesse i samfunnet for hva vi dør av, sier hun. Det å jobbe med dødsårsaker kan også gi oss gledelige nyheter. I dag vet vi at arbeid med trafikksikkerhet virker. Antall dødsfall i trafikken har falt med 80 % siden 1970. Vi vet også at dødeligheten av hjerte-karsykdom er mer enn halvert de siste 20 årene og at stadig færre dør av kreft. Marianne er medlem i Legeforeningen. |
Avsnittslederen |
| Som leder for Avsnitt for planter og doping i Kripos, er Leidolv med på å sørge for god rettssikkerhet. Han bruker sine kjemikunnskaper til å undersøke beslag av planter og doping fra politi, toll og fengsler i Norge. Funn benyttes som bevis i retten. Det er ikke få beslag Leidolv Magelssen har fått til analyse gjennom de mer enn 20 årene han har jobbet i Seksjon for narkotikaanalyse i Kripos. – Noen saker husker jeg selvfølgelig bedre enn andre, og i de første årene gjorde noen av beslagene betydelig inntrykk på meg, selv om de var mindre i menger enn dagens der det ikke er uvanlig med flere titalls kilo heroin eller flere hundre kilo hasj, sier han til Tekna Magasinet. Leidolv er medlem i Tekna. |