Akademikerne har brukt oktober til å møte de folkevalgte i ulike komiteer på Stortinget for å gi innspill til forslaget til statsbudsjett for 2023. Tirsdag ble høringsrunden avsluttet med besøk i kommunal- og forvaltningskomiteen og utdannings- og forskningskomiteen.

Les innspillene til 

• Finanskomiteen
• Utdannings- og forskningskomiteen
• Arbeids- og sosialkomiteen
• Næringskomiteen
• Kommunal- og forvaltningskomiteen

Må sikre lik mulighet til utdanning

Regjeringen legger ikke opp til å øke studiestøtten, men øker bevilgningene med 85,3 millioner kroner i 2023 for å treffe bedre på prisveksten. I tillegg har regjeringen foreslått å redusere stipendet til norske studenter i utlandet.

- Lik rett til utdanning og god studiefinansiering har vært oppskriften på å bryte med nedarvede forskjeller i Norge. Når studiestøtten ikke strekker til, risikerer vi at de sosiale ulikhetene i samfunnet øker, at vi går glipp av talenter og at vi på sikt taper konkurransekraft, sier Randeberg. 

Innføring av skolepenger for studenter som kommer til Norge er et forslag Akademikerne mener må reverseres. — Forslaget stenger døra til verden, sier Randeberg, og vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar. 

Randeberg mener også det er et brudd med et grunnleggende prinsipp i utdanningssystemet i Norge er å innføre skolepenger for utenlandske studenter. 

- Gratis utdanning er et av de største konkurransefortrinnene Norge har i den internasjonale konkurransen om kompetanse, og det vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar å innføre skolepenger for utenlandske studenter utenfor EØS og Sveits, mener Randeberg. 

Applauderer ungdomsgarantien

100 000 under 30 år har hverken jobb eller studier å gå til. Akademikerne er glad regjeringen vil innføre en ungdomsgaranti og prioritere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid og utdanning. 

- Utenforskap er en stor samfunnsutfordring. Står du utenfor skole og arbeidsliv gir det en tung start på voksenlivet. Det er viktig at Stortinget støtter opp om dette forslaget, sier Randeberg. 

Rett til dagpenger krever i dag enten arbeidsinntekt på minst 1,5 G de siste 12 månedene, eller 3 G de siste 36 månedene. Regjeringen går inn for å fjerne den lange opptjeningsperioden på 36 måneder. Forslaget innebærer at mange som har hatt lav – og varierende – inntekt de siste tre årene mister rett til dagpenger. Dette forslaget er ikke utredet og konsekvensvurdert. Akademikerne mener Stortinget må avvise forslaget

- Forslaget vil ramme de mest sårbare arbeidstakerne, de med små stillingsbrøker og lav eller variabel inntekt. Dersom du har vært delvis i jobb og delvis i utdanning blir du straffet for tid brukt på utdanning. Det er viktig å utrede hvordan dette slår ut i forhold til omstilling og kompetanseutvikling, sier hun.

Ønsker ikke ekstra arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å legge en ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Akademikerne er kritisk til forslaget. Det vil gjøre det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft. Det blir også dyrere bruke eksterne konsulent- og FOU-miljøer og mer kostbart å leie inn kompetanse. 

- Det Norge trenger nå er ikke skatt på kunnskap og kompetanse. Jeg frykter skatten vil ramme alle bransjer som lever av innovasjon og bremse grønn omstilling i norsk næringsliv. EU, som er Norges viktigste handelspartner, er i ferd med å utvikle seg fra et indre marked til et indre grønt marked. På sikt kan skatten gjøre norske virksomheter mindre konkurransedyktige, sier hun. 

Vil styrke forskningsbudsjettet 

Regjeringen har foreslått å kutte i sektordepartementenes forskningsporteføljer på til sammen 470 mill. kroner, og det er heller ikke satt av midler til å sikre finansiering av grunnleggende, fri forskning gjennom FRIPRO. 

- Til tross for at vi står i en krevende budsjettsituasjon må vi fortsette å investere i forskning og utvikling for å sikre verdiskapingen og investere i vårt fremste konkurransefortrinn, nemlig kompetente arbeidstakere.

Randeberg er tilfreds med at Akademikerne har fått gjennomslag for at Forskningsrådet skal få fullmakter til å disponere mellom poster for å bringe budsjettene i balanse. 

Dette er noen av forslagene Akademikerne har fremmet i Stortinget:

• Alle må ha lik mulighet til utdanning. Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer i 2022 kr 167 215, mens den til sammenligning i år ligger på kr 128 887. 
• Styrk grunnforskningen. Akademikerne har etterlyst en ekstrabevilgning til Forskningsrådet for å dekke tidligere kutt og omprioriteringer, slik at Forskningsrådet fortsatt kan oppretthold sin aktivitet. Dette gjelder blant annet på FRIPRO som med forslag til budsjett ikke vil lyse ut forskningsmidler i 2023. 
• Invester i grønn omstilling og innovasjon. Akademikerne er glade for at regjeringen viderefører Grønn plattform. Samtidig nær halveres nivået på ordningen. Norge skal mer enn halvere klimagassutslippene de neste åtte årene. For å lykkes er det viktig at næringslivet, forskningsinstitusjonene og katapultsentrene jobber sammen om å realisere store grønne prosjekter. Akademikerne ber derfor Stortinget videreføre nivået på bevilgningene.
• Opptrappingsplan for å styrke bionæringen. Akademikerne er fornøyd med at regjeringen foreslår å opprette og bevilge penger til Bionova, og ber Stortinget etterlyse en opptrappingsplan for å gradvis bygge opp kapasiteten og sikre økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i sektoren. 
• Gratisprinsippet i utdanning må sikres. Akademikerne mener forslaget om studieavgift for utenlandske studenter må reverseres. Det vitner om manglende internasjonal solidaritet og samfunnsansvar å innføre skolepenger for utenlandske studenter.
• Viderefør dagens dagpengeordning. Regjeringen vil endre dagpengeordningen slik at bare opptjening de siste 12 mnd skal telle. Dette vil ramme de som har redusert lønnet arbeid, hatt utdanningsopphold og levd av lav inntekt kombinert med ytelser som f.eks. studielån. Forslaget vil hemme omstilling gjennom kompetanseutvikling. 
• Styrk kompetansemiljøene i kommunene. Kommunene strever med å nå opp i konkurransen om kompetansearbeidskraft. Akademikerne mener Stortinget må be regjeringen legge til rette for strategisk, fast samarbeid mellom kommuner i samme arbeidsmarked for å styrke fagmiljø og oppgaveløsning i kommunene, og at tiltak som bidrar til dette, legges frem i den varslede distriktsmeldingen.
• Bra med arbeidsorientert uføretrygd. Akademikerne er positive til at regjeringen følger opp et viktig forslag fra Sysselsettingsutvalget om å prøve ut arbeidsorientert uføretrygd. 
• Sikre bærekraftig dyrehold. Akademikerne mener den kommunale lovpålagte ordningen for veterinærer må styrkes for å sikre at syke dyr får hjelp.