Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal gjøre en fullstendig gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert i Norge. Mandatet (pdf) til utvalget er blant annet vurdere om dagens finansiering er godt nok tilpasset ønsket om flere fleksible tilbud som kan tas som etter- eller videreutdanning og i kombinasjon med jobb.

Akademikerne har de siste årene etterlyst en gjennomgang av finansieringssystemet for å sikre at utdanningsinstitusjonene kan følge opp lovpålegget om å tilby etter- og videreutdanning til arbeidslivet. 

Etter- og videreutdanningstilbud må finansieres

- Arbeidslivet etterspør gode etter- og videreutdanningstilbud, men institusjonene prioriterer dette ned fordi finansieringssystemet gjør det ulønnsomt, sier Kari Sollien.

Tilskuddsordninger har vært hovedsporet i Kompetansereformen og regjeringen viser til at dette har vært nødvendig for å sikre en rask økning i etter- og videreutdanningstilbudet. Akademikerne har støttet etableringen av disse tilskuddsordningene, men har understreket at det er behov for en langsiktig strategi for etter- og videreutdanning som inkluderer stabil langsiktig finansiering som gir rom for planlegging og utvikling. 

Egenbetalingsforskriften må vente

Før sommeren la regjeringen fram en rekke forslag til endringer i egenbetalingsforskriften på høring. Denne regulerer institusjonenes adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud.

- Det er viktig at endringer i egenbetalingsforskriften er godt utredet og ses i sammenheng med resten av finansieringssystemet. Derfor bør endringen utsettes og inngå i utvalgets arbeid, sier Sollien.

Skeptisk til å måle arbeidslivsrelevans

Utvalget skal også vurdere hvordan finansieringen kan bidra til mer arbeidslivsrelevans i utdanningstilbudene og sysselsetting i relevant arbeid etter studier. Akademikerne er skeptisk til å innføre en indikator for arbeidslivsrelevans i finansieringssystemet fordi det vil være krevende å finne gode indikatorer. 

- Det er mange faktorer som gjør at en nyutdannet får jobb eller ikke. I perioder med høykonjunktur vil svært mange ha funnet seg en jobb de første årene etter endt utdanning. I nedgangskonjunkturer endrer dette seg. Da vil mange flere slite med å få seg jobb. De nyutdannedes karakterer, tidligere arbeidserfaring og bosted vil også kunne være avgjørende for hvor raskt de kommer i jobb, sier Sollien. 

Siri Hatlen som inntil nylig var styreleder ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, skal lede utvalgsarbeidet. Opprettelsen av utvalget ble varslet i Stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler, som ble behandlet av Stortinget før sommeren.